Stripe priser for bedrift: slik er modellen og hva du bør regne på

Slik er prissettingsmodellen bygget opp

Stripe er en betalingsplattform der du betaler for hver gjennomført betaling. I standardoppsettet for kortbetaling er det ingen oppstartsavgift og ingen fast månedsavgift, slik at kostnaden først dukker opp når du faktisk får penger inn. Det gjør terskelen lav for en liten bedrift som vil ta kortbetaling på nettsiden uten å binde seg til et fast beløp i måneden. Stripe er likevel bare én av flere modeller, og du bør se den i sammenheng med betalingsløsninger og faktura for bedrifter: komplett guide.

Modellen omtales ofte som betal per bruk. Avgiften per transaksjon settes typisk sammen av en prosentdel av beløpet og et fast beløp per gjennomført betaling. I tillegg kommer egne satser for enkelte betalingsmetoder, for kort utstedt i andre land og for veksling mellom valutaer. Søker du etter «stripe pricing» eller «stripe prices» får du mange internasjonale sider med satser som ikke uten videre gjelder for en norsk bedrift, så hold deg til leverandørens egen prisside.

Utenfor selve betalingsmottaket ligger tilleggsproduktene. Abonnementsfakturering, kortterminal i butikk, svindelkontroll og plattformfunksjoner for markedsplasser har egne priser eller egne prismodeller. Du kan også få en tilpasset prisstruktur ved høye volumer, men det er en forhandling med leverandøren, ikke noe du velger fra en meny. Regn derfor aldri med tilpassede vilkår før de ligger i en avtale.

Alle satser står på Stripes egen prisside, og de endres over tid. Sjekk alltid stripe.com før du setter opp et regnestykke, og noter datoen du hentet tallene. Satsene kan endres, og et regnestykke basert på fjorårets tall gir feil beslutningsgrunnlag.

Hva som faktisk påvirker hva du betaler

Ordrestørrelsen betyr mer enn mange tror. Siden en del av avgiften er et fast beløp per transaksjon, bærer en liten ordre en større andel fast kostnad enn en stor. En bedrift med mange små kjøp kan derfor oppleve at betalingskostnaden spiser en større del av marginen enn en bedrift med færre og større ordrer, selv om begge selger for samme sum i måneden.

Betalingsmetode og korttype påvirker også. Vanlige norske kort, kort utstedt i andre land og enkelte lokale betalingsmetoder kan ha ulike satser. Selger du til utlandet, må du regne med at snittkostnaden blir høyere enn om kundene bare betaler med kort utstedt i Norge. Det er en grunn til å se på hvilke land ordrene faktisk kommer fra, ikke bare hvor mange de er.

Refusjoner, tilbakeføringer ved tvist og valutaveksling kan gi tilleggskostnader utover selve transaksjonsavgiften. I tillegg kommer kostnaden ved å håndtere dette internt: noen må svare kunden, følge opp saken og rette opp i regnskapet. For en liten bedrift er ofte den interne tidsbruken den største skjulte posten, ikke selve avgiften.

Stripe sammenlignet med Vipps, Klarna og Shopify Payments

Vipps er det mange norske kunder forventer å se i kassen, særlig på mobil. Mange butikker kombinerer derfor Vipps for norske kunder med Stripe for kort og utenlandske kunder. Hvordan Vipps er priset, og hvilke beløpsgrenser som gjelder, har du oversikt over i Vipps priser, gebyrer og beløpsgrenser for bedrift.

Klarna spiller en annen rolle. Der handler det om kreditt, delbetaling og kjøpsknappen som flere netthandlere bruker for å løfte konverteringen. Det er en annen kostnadsstruktur enn ren kortbetaling, og du bør vurdere om kundegruppen din faktisk etterspør delbetaling før du legger det til. Se Klarna for bedrift: hva det er og Klarna vs Vipps for forskjellene.

Driver du på Shopify, må du ta stilling til om du bruker Shopify Payments eller Stripe som underliggende løsning. Valget påvirker hvilke avgifter du ser, hvilke betalingsmetoder du får tilgang til, og hvor du håndterer tilbakeføringer og tvister. Stripe vs Shopify Payments: hvilken betalingsløsning passer deg? går gjennom hvem hver av dem passer for.

Fallgruver når du regner på Stripe

Den vanligste feilen er å se på transaksjonsavgiften som hele kostnaden. Integrasjon mot nettbutikken, oppsett av betalingsmetoder, testing og løpende vedlikehold koster også. På WordPress og WooCommerce kommer plugin, tema og eventuelle tillegg i tillegg til selve betalingsavgiften, og hva koster WooCommerce? hjelper deg å få med de postene. Trenger du en samlet oversikt over hva en nettløsning koster før betalingen i det hele tatt er regnet inn, er betalingsløsning for nettbutikk og WordPress et godt utgangspunkt.

En annen fallgruve er avstemming. Pengene kommer ikke enkeltvis inn på kontoen slik de ser ut i butikken, men samlet fra leverandøren, med avgifter trukket fra. Skal du bokføre dette riktig, må du vite hvordan utbetalingene er satt sammen, og du må kunne koble en enkelt ordre til riktig utbetaling. Sett av tid til dette tidlig, ikke når første kvartalsregnskap skal leveres.

En tredje fallgruve er å tro at betalingsleverandøren håndterer kundeforholdet. Det gjør den ikke. Du eier kunden, du får spørsmålene, og du står i tvisten når en kunde bestrider en betaling. Leverandøren håndterer kortopplysningene og den tekniske flyten, ikke relasjonen til kunden eller markedsføringen av butikken.

Slik går du frem før du velger

Start med egne tall, ikke med en tilfeldig veiledning på nett. Hent ut omsetning, antall ordrer og gjennomsnittlig ordreverdi for de siste månedene. Regn deretter ut hva en transaksjonsbasert modell betyr for din omsetning, og sammenlign med en modell som har fast månedsavgift. For mange små bedrifter er svaret ikke åpenbart før man ser det på egne tall.

Sett opp en test i leverandørens testmodus før du går live. Da ser du hvordan kassen faktisk oppfører seg, hvordan en refusjon registreres, og hva som skjer når en kunde betaler med et kort fra et annet land. Ta med regnskapsføreren din på et tidlig tidspunkt, slik at oppsettet av utbetalinger og bilag blir riktig fra første ordre.

Til slutt: sammenlign total kostnad, ikke enkeltavgiften. Legg sammen betalingsavgift, eventuelle tilleggsprodukter, integrasjon og intern tidsbruk over et år, og se på hva du får igjen i form av betalingsmetoder, stabilitet og støtte når noe går galt. Trenger du hjelp til å koble betaling, faktura og nettside på en måte som passer driften din, kan du se tjenesten vår for betalingsløsninger eller book en demo og ta en konkret gjennomgang av ditt eget oppsett.

Vanlige spørsmål

Koster det noe å opprette en Stripe-konto?

I standardoppsettet for betalingsmottak er det ingen oppstartsavgift og ingen fast månedsavgift, du betaler per gjennomført transaksjon. Tilleggsprodukter kan ha egne priser. Sjekk alltid Stripes egen prisside, siden satsene endres over tid.

Har Stripe månedspris?

For vanlig betalingsmottak på nett er modellen betaling per transaksjon, ikke en fast månedspris. Enkelte tilleggsprodukter har egne prismodeller, så les vilkårene for hvert produkt du aktiverer.

Kan jeg bruke Stripe uten å ha nettbutikk?

Ja. Du kan sende en betalingslenke til kunden eller bruke en ferdig betalingsside, og du kan også bruke Stripe til faktura og abonnement. Det passer for håndverkere og tjenestebedrifter som ikke selger varer i en kasse.

Er Stripe billigere enn Vipps?

Det avhenger av ordrestørrelse, hvilke betalingsmetoder du tilbyr og hvor mye du selger. Den eneste fornuftige måten er å regne på egne tall for de siste månedene, ikke sammenligne enkeltavgifter løsrevet fra volumet ditt.

Hvorfor varierer betalingskostnaden så mye fra butikk til butikk?

Fordi den avhenger av ordrestørrelse, andel utenlandske kunder, korttyper, refusjoner, hvilke tilleggsprodukter du bruker og hvilket volum du forhandler om. To butikker med lik omsetning kan derfor få svært ulik kostnad.