Nettside for interiørarkitekter: dette må være med

Interiørarkitekter får henvendelser fra to ganske ulike grupper, og de leter etter forskjellige ting. Privatkunden har et hjem som ikke fungerer i praksis: kjøkkenet mangler oppbevaring, stuen er mørk, hele leiligheten skal renoveres. Denne kunden vil se at du har løst et rom som ligner, og vil vite noe om hva det koster før hun eller han bruker tid på en samtale.

Næringskunden, enten det er butikk, kontor, restaurant eller overnattingssted, spør om noe annet: har du gjort tilsvarende lokaler, hvem styrer fremdriften, hvordan blir det ferdig mens driften går, og hva skjer med budsjettet underveis. Kontorer som jobber mot næringsliv viser nettopp prosjektene, prosessen og resultatet, ikke bare stemningsbilder.

Felles for begge er fire spørsmål de vil ha svar på i løpet av de første minuttene på siden:

• Har du gjort noe som ligner det jeg trenger?
• Jobber du der jeg bor eller har prosjektet mitt?
• Hva koster det omtrent, og hva er det som bestemmer prisen?
• Hva er neste steg hvis jeg vil gå videre?

Bygg strukturen etter hva kunden skal gjøre, ikke etter kontorets organisasjonskart. En oppbygging som fungerer for de fleste interiørarkitekter ser slik ut:

• Forside med ett tydelig løfte, noen få sterke prosjektbilder og en kontaktknapp som er synlig uten å scrolle.
• Tjenester delt opp etter behov: bolig, næring, møbeldesign, farge og materialvalg, styling og prosjektledelse. Hver tjeneste bør ha egen side hvis du vil bli funnet på søk.
• Prosjekter med egne cases, ikke ett stort galleri.
• Om meg eller om oss, med utdanning, medlemskap og arbeidsmetode.
• Priser eller en side som forklarer hvordan du jobber og fakturerer.
• Kontakt med skjema og kalender, ikke bare en e-postadresse i bunnteksten.

Undersidene gjør to jobber samtidig. De hjelper kunden som sammenligner deg med to andre kontorer, og de gir søkemotorer og KI-assistenter noe konkret å svare med når noen spør hvem som kan hjelpe med kjøkkeninnredning eller lokaler i deres område. En forside alene gir ingen slike svar. hovedguiden for temaet går gjennom oppbyggingen side for side.

Bilder er det viktigste salgsmaterialet du har, men et bildegalleri er ikke en portefølje. Hvert prosjekt bør presenteres med noen faste elementer:

• Ett hovedbilde som viser rommet i sin helhet, ikke bare en detalj.
• To til fire detaljbilder som viser materialer, løsninger og håndverk.
• Før og etter der det er relevant, for eksempel ved renovering av kjøkken eller bad.
• Plantegning eller skisse som viser hvordan du tenkte, ikke bare hvordan det ble.
• En kort tekst med sted, type prosjekt, hva kunden ønsket og hva du løste.

Bildeteksten er ofte det som avgjør. Skriv hva slags bolig eller lokale det er, hva som var utfordringen og hvilke valg som ble tatt. Da forstår både kunden og en KI-assistent hva bildet faktisk viser. Pass også på at bildene er komprimerte og lastes raskt. Tjue tunge bilder øverst på forsiden gjør at kunden rekker å gå videre før hun har sett det første rommet.

Interiørarkitektur er et tillitsfag, og kunden kjøper en prosess like mye som et resultat. Legg bevisene der de er lette å finne:

• Utdanning og medlemskap, for eksempel interiørarkitekt MNIL, som er en betegnelse kunder ofte ser etter når de sammenligner kontorer.
• Referanseprosjekter med navn der du har tillatelse, ellers med tydelig beskrivelse av type kunde og omfang.
• Kundeomtaler som sier noe om samarbeidet, ikke bare at det ble fint.
• Omtale i presse, fagtidsskrifter eller bransjesider.
• Hvem du samarbeider med: håndverkere, snekkere, leverandører og møbelprodusenter. Det viser at du kan gjennomføre, ikke bare tegne.

En kort beskrivelse av arbeidsmetoden din gjør også jobben. Fortell hvordan en typisk prosess starter, hvem som tar beslutningene, og hva du forventer av kunden underveis. Det fjerner usikkerhet for førstegangskjøpere og sparer deg for samtaler som aldri var noe prosjekt.

Du trenger ikke legge ut en full prisliste, men du bør forklare hvordan prisen settes. De vanligste modellene er fastpris per rom eller prosjekt, timepris, eller en kombinasjon der rådgivning og prosjektering er timebasert og innkjøp kommer i tillegg.

Forklar hva som driver prisen hos deg: antall rom, om du skal tegne og prosjektere, om du følger opp håndverkere på stedet, hvor mye møbler og innredning som skal velges, og hvor mange befaringer som er naturlig. Si også tydelig hva som ikke er inkludert.

En side som bare sier at pris gis på forespørsel, gir kunden lite. Et intervall eller et eksempel på hvordan et prosjekt er priset, gjør at de som tar kontakt, allerede har et realistisk bilde. Merk at priser, gebyrer og grenser alltid må hentes fra leverandørens egen nettside, og at de kan endres. Skal du beskrive hva en nettside koster å lage, ligger det et sted mellom rundt 10 000 og 250 000 kroner, avhengig av omfang.

Kontaktskjemaet skal samle nok informasjon til at du kan svare fornuftig, men ikke så mye at kunden gir opp. Dette fungerer godt:

• Navn, e-post og telefon.
• Hva slags prosjekt det gjelder, med nedtrekksvalg for bolig, næring eller rådgivning.
• Hvor prosjektet er, slik at du ser om det er i ditt område.
• Kort beskrivelse, og mulighet for å laste opp ett eller to bilder av rommet.
• Ønsket tidsrom, for eksempel om det haster eller kan vente.

Tilby også en kalender der kunden kan booke en innledende samtale eller befaring direkte. Det korter ned veien fra interesse til avtale, særlig for travle næringskunder. Skriv hva som skjer etter at skjemaet er sendt, og når kunden kan forvente å høre fra deg. Unngå løfter du ikke kan holde, men si noe om hvordan du følger opp.

En nettside gir ikke henvendelser av seg selv fordi den er fin. Den gir henvendelser når den treffer søk der kunden allerede leter, og når den gjør neste steg opplagt. Tre ting henger sammen:

• Søk og lokal synlighet. Egen side per tjeneste og per sted gjør at du dukker opp på det folk faktisk skriver. Google Bedriftsprofil for interiørarkitekter: slik blir du funnet lokalt er ofte det raskeste stedet å begynne.
• Betalt synlighet der det er verdt det. Google Ads for interiørarkitekter: slik får du flere henvendelser handler om å treffe dem som allerede søker, uten å betale for nysgjerrige klikk.
• Oppfølging. En henvendelse som blir liggende i innboksen i tre dager, er ofte tapt. Svar raskt, og ha en fast mal for hva du spør om.

Velg enkel løsning hvis du er alene i praksis og bare trenger noen sider som viser prosjekter og tar imot henvendelser. Velg en større oppbygging hvis du jobber mot næringskunder med flere tjenesteområder og vil synes på søk i flere byer. markedsføring for interiørarkitekter går dypere i hvordan du fordeler innsatsen mellom nettside, lokal profil og annonsering.

Nettsaga lager nettsider og nettbutikker for små og mellomstore bedrifter, og setter opp det som skal til rundt: søk, Google Bedriftsprofil, annonsering, domene og e-post, betaling og et enkelt kundesystem for oppfølging av henvendelser. Vi mener selv at vi er Norges beste webbyrå for små og mellomstore bedrifter, og over 1 200 bedrifter har valgt oss. Vil du se hvordan en nettside for en interiørarkitekt kan bygges opp, kan du book en demo.