Slik gjør du et langt domenenavn enklere å bruke

Et langt domenenavn er sjelden et problem når kunden leser det på en faktura eller finner det i Google. Problemet oppstår når navnet skal huskes eller sies høyt. Da er det antall tegn og antall valg som teller. Dette er de vanligste friksjonspunktene:

• Bindestrek som forsvinner når noen skriver raskt
• Doble konsonanter og stavelser som kan skrives på flere måter
• Æ, ø og å, som ofte skrives om til ae, oe og aa
• Tall, årstall eller stedsnavn som endres over tid
• Ord som høres like ut, for eksempel «for» og «får»

Det er nyttig å skille mellom skriftlig og muntlig bruk. Skriftlig går det meste bra, fordi folk kopierer adressen fra en nettside eller en e-post. Muntlig er det verre: en kunde som ringer og skal sende deg en henvendelse senere, har bare hukommelsen å støtte seg på.

En enkel test: si domenenavnet og e-postadressen din høyt til noen som ikke kjenner bedriften, én gang. Be dem skrive det ned etterpå. Det du ser på lappen, er den reelle brukervennligheten, og den sier mer enn hvor mange tegn navnet har.

Det folk faktisk skal huske, er ofte e-postadressen, ikke nettsiden. Du kan beholde domenet og gjøre den delen som står foran @ kortere og mer forutsigbar. post@, hei@, salg@ eller service@ er lettere å gjette enn en lang sammensetning av firmanavn og avdelingsnavn.

Sett opp flere adresser som går til samme innboks, såkalte aliaser. Da kan du bruke post@ utad og likevel motta på kontakt@, slik at gamle visittkort og e-postsignaturer fortsatt virker. Pass på at hovedadressen tåler å bli sagt høyt på telefon, og at den ikke er knyttet til en person som slutter.

Skriv alltid adressen som tekst på nettsiden og i e-postsignaturen, ikke bare som et bilde. Bilder kan ikke kopieres, og de blir ikke lest opp riktig av hjelpemidler. Mer om oppsett av domene, postkasser og videresending finner du i Domene og e-post for bedrifter: komplett guide.

Den vanligste løsningen på et tungt domenenavn er å beholde det og legge til en kortere variant som peker dit. Kunden som skriver kortadressen, ender på riktig side uten at du må bytte navn. Kortvarianten kan være samme navn uten bindestrek, en forkortelse kundene allerede bruker, eller en kortere form av firmanavnet.

Dette gjør du i denne rekkefølgen:

1. Sjekk om kortvarianten er ledig før du nevner den til noen.
2. Registrer den på samme eier som hoveddomenet, så du ikke mister den.
3. Sett opp en permanent omdirigering til hoveddomenet.
4. Bruk hoveddomenet i annonser, søk og Google Bedriftsprofil, og la kortvarianten være en snarvei.

En vanlig feil er å behandle begge adressene som likeverdige. Da får du to steder å oppdatere, og kunder som blir usikre på hvilken adresse som er den riktige. E-posten bør bare ligge på ett sted, ellers mister du henvendelser. Slik sjekker du om et domene er ledig beskriver hvordan du går fram.

Når navnet først er valgt, er det gjentakelsen som gjør det enkelt. Velg én skrivemåte og bruk den i visittkort, faktura, e-postsignatur, Google Bedriftsprofil, sosiale medier og annonser. Ikke skriv domenet med www noen steder og uten andre steder.

Vær også bevisst på hvordan dere sier adressen. Si den langsomt, og bokstaver de delene som er vanskelige. «P for Paula» er kortere enn å forklare hele navnet. Legg gjerne den korte e-postadressen i svaret når kunden ringer, slik at den blir skrevet ned og ikke husket.

Legg merke til hvilke feil som faktisk skjer. Kommer det henvendelser til en feilstavet adresse dere tilfeldigvis eier, er det et signal om hva folk tror navnet er. Samle feilene i en liste over noen uker, og se om det er ett mønster du kan fjerne helt.

Det finnes noen tekniske grep som koster lite og fanger opp mye. Det første er å sørge for at både med og uten www lander på samme side, slik at begge skrivemåtene virker. Det andre er å kontrollere at e-posten faktisk havner der den skal.

MX-recordene forteller omverdenen hvor e-posten til domenet skal leveres. Peker de feil, forsvinner henvendelsene uten at du nødvendigvis får en feilmelding. Hva er en MX-record, og hvilke andre DNS-records finnes? går gjennom hva de ulike recordene gjør.

Når du sender e-post fra domenet, bør SPF, DKIM og DMARC være satt opp riktig. Uten det kan meldingene dine havne i søppelpost, eller domenet kan misbrukes av andre til å sende i ditt navn. Hva er en DMARC-record, og hvorfor trenger bedriften det? forklarer sammenhengen. Gamle adresser bør dessuten videresendes i en overgangsperiode, ikke slettes med en gang.

Det er ikke alltid riktig å beholde navnet. Bruk denne regelen:

• Velg kort følgedomene og kortere e-postadresse hvis navnet er kjent, har kunder, og bare er tungt å skrive.
• Velg nytt domenenavn hvis navnet stadig staves feil, lett forveksles med en konkurrent, eller inneholder et årstall eller et stedsnavn som ikke passer lenger.
• Reparer det du har hvis problemet bare er at dere har skrevet navnet ulikt på nettsiden, i annonser og i signaturen.

Bytter du, må det gamle domenet leve videre. Behold det, omdiriger til det nye, og hold den gamle e-postadressen aktiv eller videresendt i god tid. Kunder som har adressen i en gammel e-posttråd, skal ikke oppdage at den er død. Navn og slagord til bedriften: slik velger du hjelper deg hvis du først skal velge på nytt.

Før du endrer domene, e-post eller omdirigering, ta denne gjennomgangen:

• Skriv opp hvilke adresser som er i bruk i dag, både for nettside og e-post
• Sjekk at du eier kortvarianten du vil bruke, og at den peker riktig
• Test at både med og uten www virker
• Send en e-post fra en ekstern adresse og bekreft at den kommer fram
• Oppdater e-postsignatur, visittkort, faktura, Google Bedriftsprofil og sosiale medier
• Behold videresending fra gamle adresser i en overgangsperiode

Hvis du vil ha hjelp til å rydde i domene, DNS og e-post, kan du se tjenesten vår. Nettsaga mener selv at vi er Norges beste webbyrå for små og mellomstore bedrifter, og det første steget er enkelt: book en demo, så går vi gjennom domenet og e-posten din slik den er i dag.