Hva er DNS, DNS-server og DNS-adresse?

DNS forklart med telefonbok-analogien

DNS brukes til å koble domenenavn som dinbedrift.no til IP-adresser, som er de numeriske adressene datamaskiner bruker for å kommunisere med hverandre. Sammenligningen med en telefonbok holder så langt: du slår opp et navn du husker, og får et nummer maskinen kan bruke. Forskjellen er at oppslaget skjer automatisk, hver gang noe på nettet skal kontakte noe annet. Dette henger tett sammen med hva et domene er, og med oppsettet vi går gjennom i guiden for domene og e-post.

I praksis skjer det i flere steg. Du skriver inn adressen, nettleseren sjekker om IP-adressen allerede ligger i cachen, og hvis ikke sendes et DNS-oppslag til en navnetjener. Svaret kommer tilbake med IP-adressen til serveren som skal kontaktes, og nettleseren kan laste inn nettsiden.

Før DNS ble det brukt en sentralt distribuert fil, HOSTS.TXT, som ble stadig mindre skalerbar etter hvert som internett vokste. DNS ble utviklet som en erstatning, og systemet er hierarkisk og distribuert: informasjonen ligger fordelt på et stort antall navnetjenere, og et domene kan være tilgjengelig fra flere tjenere, slik at tjenesten fortsetter selv om én er utilgjengelig. For en bedrift er poenget at domenenavnet er det kundene husker, mens IP-adressen bak kan endres uten at kunden merker noe.

Hva er en DNS-server, og hva gjør den?

En DNS-server er en tjeneste som svarer på DNS-oppslag. Det finnes flere roller i kjeden, og det er grunnen til at spørsmålet om hva en DNS-server er, ofte gir forvirrende svar. Kort sagt: én type tjener spør på vegne av deg, en annen sitter med fasiten for domenet ditt.

Den første kalles ofte en resolver, eller en rekursiv navnetjener. Den tar imot spørsmålet fra maskinen din og spør seg videre oppover i hierarkiet hvis svaret ikke er lagret fra før. Den andre typen er autoritativ navnetjener. Den holder postene for ditt domene og svarer med det som faktisk er satt opp der.

Hierarkiet starter hos rotservere, går videre til tjenere for toppnivådomenet, for eksempel .no, og ender hos navnetjenerne som er autoritative for domenet ditt. DNS-servere er en viktig del av den internasjonale infrastrukturen for internett, og det mest utbredte DNS-programmet er BIND, som vedlikeholdes av Internet Software Consortium og er åpen kildekode.

Hvem drifter hva: navnetjenerne for domenet settes typisk opp der domenet er registrert eller hos en egen DNS-leverandør, og det er disse postene du selv kontrollerer. Resolveren maskinen bruker, får du ofte automatisk fra nettverket du er koblet til, men du kan velge en annen.

Hva er en DNS-adresse?

Uttrykket DNS-adresse brukes i to betydninger, og det er lurt å vite hvilken som menes. Den ene er adressen til den DNS-serveren en maskin skal spørre. Den andre er oppføringene for domenet ditt, altså DNS-postene i sonen.

Den første betydningen møter du i nettverksinnstillingene på en datamaskin eller i en ruter: én eller flere IP-adresser til navnetjenere. De settes ofte automatisk, men kan overstyres manuelt.

Den andre betydningen er den du forholder deg til som bedriftseier: hvilke poster som ligger i domenet ditt, og hva de peker på. Det er her du bestemmer hvor nettsiden og e-posten skal ligge. Bytter du webhotell, endrer du pekeren i sonen, ikke domenenavnet. Nettopp derfor bør du vite hvem som har kontroll over navnetjenerne.

DNS-poster du bør kjenne til

De vanligste postene er greie å kjenne igjen. A peker et navn til en IPv4-adresse, og AAAA gjør det samme mot IPv6. CNAME peker et navn til et annet navn og brukes ofte for www. MX angir hvilken server som tar imot e-post for domenet. NS angir hvilke navnetjenere som er autoritative for domenet, og TXT brukes blant annet til verifisering og til e-postoppsett som SPF.

Et typisk oppsett: en nettbutikk har nettsiden hos én leverandør og e-posten hos en annen. Da peker A eller CNAME mot nettbutikkens server, mens MX peker mot e-postleverandøren. Feil i én post slår normalt bare ut tjenesten den gjelder, og det gjør feilsøkingen lettere når du vet hva du ser etter.

Hver post har en levetid, TTL, som sier hvor lenge et svar kan huskes i cache. Derfor slår en endring ikke inn overalt samtidig. Skal du bytte leverandør, planlegg det: senk levetiden i god tid før byttet, gjør endringen, og bekreft at både nettside og e-post virker etterpå.

Hvorfor DNS betyr noe for en liten bedrift

Riktig DNS-konfigurasjon er viktig for tilgjengelighet, ytelse, e-postlevering og sikkerhet. Feil i DNS gir symptomer som ser ut som noe annet: nettsiden oppleves som nede selv om serveren kjører, eller e-posten forsvinner selv om postkassen finnes.

DNS påvirker også sikkerhet. Blokkering i DNS brukes blant annet til foreldrekontroll, beskyttelse mot phishing og skadelig programvare, og til regionsperrer. For bedriften betyr det at valg av resolver også er et valg om hva slags filtrering som skjer på nettverket.

Ved leverandørbytte er DNS det mest sårbare punktet. Navnetjenerne er noe annet enn domeneregistreringen, så du kan eie domenet og likevel ha DNS liggende hos en gammel leverandør. Ta kopi av sonen før du endrer noe, og ikke slett de gamle navnetjenerne før de nye svarer riktig. Da er det også greit å vite hvilke domene- og DNS-tjenester du faktisk har tilgang til.

Skal du i gang med nytt domene, er rekkefølgen viktig: velg navn, sjekk at det er ledig, og sett opp DNS og e-post før du markedsfører adressen. Her får du hjelp til å sjekke om et domene er ledig og til å velge riktig domenenavn.

Vanlige feil og en enkel sjekkliste

Fire feil går igjen. Glemt MX ved migrering, slik at e-posten peker på en server som ikke lenger tar imot. NS pekt mot feil leverandør, slik at endringene du gjør et sted ikke får effekt. Poster som ligger hos to leverandører samtidig, slik at du oppdaterer feil sted. Og sletting av gamle navnetjenere før de nye er aktive.

En enkel sjekkliste før du rører DNS: finn ut hvor navnetjenerne for domenet ligger, ta kopi av postene, endre én ting om gangen, og test nettside, e-post og eventuelle verifiseringer etterpå. Skriv ned hva du endret og når.

Virker ingenting etter en endring, er det ofte verdt å se på selve oppslagene. Vi har samlet stegene i DNS-serveren svarer ikke. Nettsaga setter opp domene, DNS og e-post for små bedrifter, og du kan book en demo hvis du vil se hvordan det ser ut.

Vanlige spørsmål

Hva betyr DNS?

DNS står for Domain Name System, på norsk domenenavnsystemet. Det er systemet som oversetter domenenavn til IP-adresser, slik at nettleseren finner serveren som skal svare.

Hva er forskjellen på en DNS-server og en DNS-adresse?

DNS-serveren er tjenesten som svarer på oppslagene. DNS-adresse brukes ofte om adressen til den tjeneren en maskin spør, men også om postene som ligger i domenet ditt.

Kan jeg bruke en annen DNS-server enn den internettleverandøren gir meg?

Ja, du kan gå utenom internettleverandøren og velge en annen resolver. Da bør du vurdere hastighet, personvern og hvilke sider som eventuelt blokkeres.

Hva skjer med nettsiden og e-posten hvis DNS slutter å virke?

Da kan både nettside og e-post bli utilgjengelig, selv om serverne bak kjører som de skal. Feilen ligger i oppslaget, ikke nødvendigvis i tjenesten.

Hvor lang tid tar det før DNS-endringer slår inn?

Det avhenger av levetiden på postene, TTL, og av hvor lenge svar er lagret i cache. Planlegg derfor endringer i god tid før du trenger dem.