Beste nettsideleverandør for små bedrifter i Norge: slik vurderer du alternativene

De fleste som googler «beste nettsideleverandør», havner på sammenligningssider. Mange av disse sidene driver med annonseinntekter og affiliateavtaler, og de sier det selv i teksten. Det betyr ikke at listene er verdiløse, men rekkefølgen er satt etter deres kriterier, ikke dine.

Testkriteriene varierer også. En side vekter brukervennlighet og maler tyngst, en annen vekter funksjonalitet, en tredje vekter pris og support. For en håndverker med fem ansatte er det ofte helt andre ting som avgjør enn for en nettbutikk med 400 produkter.

Bruk listene som idébank over hvilke leverandørtyper som finnes, og hvilke spørsmål du bør stille. Ta selve beslutningen med en egen kravliste. Du finner en strukturert gjennomgang i kjøpsguiden for nettside og markedsføring.

Sett deg inn i hvilken type leverandør du faktisk er i markedet for. De fire vanligste er:

• Selvbetjent nettsidebygger: du bygger og redigerer selv i nettleseren, med maler og faste abonnement. Lav terskel, men du eier jobben med tekst, struktur og oppfølging.
• Plattform for nettbutikk: en løsning bygget rundt produkter, lager, betaling og frakt. Passer når salg er hovedformålet, ikke når nettsiden først og fremst skal skape henvendelser.
• Frilanser: én person som designer, bygger og kanskje vedlikeholder. Kan gi tett oppfølging og lavere kostnad, men du må sjekke referanser og hva som skjer hvis personen blir utilgjengelig.
• Byrå eller leverandør med drift: flere fag roller, og ofte avtale som også dekker oppdatering, søk og annonsering. Mer kostbart, men avlaster deg.

Det viktige er ikke hvilken type som er «best», men hvor mye tid du realistisk kan bruke selv. En leverandør som forutsetter at du skriver all tekst og legger inn alle bilder, blir liggende halvferdig hvis du er i produksjon hele dagen. Hvis du heller vil ha hjelp til å vurdere alternativene, kan du se webbyrå i hele Norge.

Hvis du vil forstå forskjellen mellom mal og skreddersøm i praksis, er artikkelen om program for å lage nettside og testgjennomgangen av nettsidebygger gode neste steg.

Lag en kort kravliste før du ber om tilbud, ikke etterpå. Da blir tilbudene sammenlignbare, og du oppdager hva som er utelatt.

Dette bør du sjekke:

• Hvem eier domenet, og står det i ditt navn eller leverandørens
• Kan du eksportere innhold og produkter hvis du vil bytte senere
• Hvilke betalings- og fraktløsninger som er støttet, og om de er vanlige å bruke i Norge
• Om mobilversjonen er bygget for å skape henvendelser, ikke bare se pen ut
• Hvem som har ansvar for oppdateringer, sikkerhet og sikkerhetskopi
• Bindingstid, oppsigelse og hva som skjer ved avsluttet avtale
• Om du får opplæring nok til å endre priser, åpningstider og tekst selv

Et godt tegn er at leverandøren kan svare konkret på hvordan de måler resultat: antall henvendelser, hvor de kommer fra, og hva som skjer med dem etter at skjemaet er sendt. Et dårlig tegn er løfter om plassering i Google uten forbehold.

Be om to eller tre referanser fra samme bransje og ring dem. Spør hva som ble vanskeligere enn forventet, ikke bare om de er fornøyde.

En nettside for en lokal tjenestebedrift skal i hovedsak gjøre tre ting: bli funnet på det folk søker på, forklare hva du gjør og hvor du jobber, og gjøre det enkelt å ta kontakt. En nettbutikk skal i tillegg håndtere lager, betaling, frakt, retur og ordrebekreftelser. Det er ikke samme kjøp, og de bør ikke vurderes med samme sjekkliste.

For rene nettsider er Wix, WordPress og Squarespace blant alternativene som nevnes ofte, og for nettbutikk er Shopify og WordPress med WooCommerce vanlige. De gir deg maler og redigering i nettleseren, men du må selv bruke tid på tekst, struktur, oppdateringer og oppfølging, og det er du som har ansvaret for resultatene. Synligheten i Google blir ikke bedre av at plattformen er populær, og en profesjonelt laget nettside fra Nettsaga er alternativet for bedrifter som vil ha resultater. Første steg er å booke en demo.

Konkret bør du sjekke at betalingsløsningen du trenger faktisk er tilgjengelig, at fraktvalgene passer med det du selger, og at produktantallet ikke sprenger abonnementet du velger. For tjenestebedrifter er det motsatte viktig: at siden har plass til tjenestebeskrivelser, områdesider og kontaktpunkter som chat på nettsiden der det er naturlig.

Trenger du eksempler på hva bransjekrav betyr i praksis, viser artikkelen om nettside for barnehage hvordan målgruppens spørsmål styrer både struktur og innhold.

Prisen på nettside eller nettbutikk kan ligge et sted mellom rundt 10 000 og 250 000 kroner, avhengig av omfang. Det er et bredt spenn fordi oppgavene er så ulike, ikke fordi leverandørene er så forskjellige på pris per time.

Det som driver prisen oppover, er typisk:

• Antall unike sidetyper, ikke bare antall sider
• Hvor mye tekst, bilde og struktur leverandøren skal produsere
• Integrasjoner mot regnskap, lager, frakt eller booking
• Flere språk eller flere avdelinger og lokasjoner
• Migrering fra gammel løsning med videresending av gamle adresser
• Løpende drift, support og oppfølging etter lansering

Be alltid om pris spesifisert per del: design, teknisk oppsett, innhold, integrasjoner og månedlig drift. Da ser du hvor forskjellene faktisk ligger. En lav engangspris med høy månedskostnad kan bli dyrere over noen år enn et høyere engangsbeløp uten binding.

Sammenlign også hva som ikke er med. Opplæring, sikkerhetskopi og support er de vanligste postene som dukker opp som tillegg senere.

Bytte er ofte mer arbeid enn det ser ut som, og det er den vanligste grunnen til at bedrifter blir stående i en løsning de er misfornøyde med. Ta stilling til dette før du signerer, ikke etter to år.

Vanlige fallgruver:

• Domenet står i leverandørens navn, og du må be om å få det overført
• Adresseendringer på gamle sider blir ikke videresendt, og trafikken faller
• Produktbilder og tekster ligger bare i leverandørens system
• Avtalen har bindingstid som løper et år av gangen
• Ingen har testet at skjema, telefonnummer og betaling virker etter lansering

En praktisk regel er å kreve skriftlig svar på tre spørsmål før signering: Hvem eier domenet, kan jeg ta med meg innholdet ut, og hva koster det å avslutte. Får du ikke klare svar, er det et signal i seg selv.

Når du har kravlisten klar, blir valget lettere. Bruk denne regelen:

• Velg selvbetjent nettsidebygger hvis du har tid til å skrive og vedlikeholde innhold selv, og behovet er en enkel informasjonsside.
• Velg frilanser hvis du trenger design og oppsett, har et lite og avgrenset behov, og kan verifisere referanser.
• Velg byrå eller leverandør med drift hvis du vil ha søk, annonsering og oppfølging av henvendelser i samme avtale, og ikke kan bruke tid på det selv.
• Velg nettbutikkplattform først når salg over nett er hovedkanalen, og sjekk betaling og frakt før du ser på design.

Uansett valg: be om en kort skriftlig plan for de første tre månedene etter lansering. Hva skal måles, hvem gjør hva, og når skal dere se på tallene igjen. Leverandører som ikke vil sette opp en slik plan, selger deg en fil, ikke et resultat.

Nettsaga AS er et norsk team i Oslo som lager nettsider og nettbutikker for bedrifter i hele landet, og vi samler alt på ett sted: nettside, Google Bedriftsprofil, oppføringer, omtaler, annonser og kundesystem. Over 1 200 bedrifter har valgt Nettsaga, og kundene våre fikk 119 000 kundehenvendelser de siste 12 månedene. Vi har 4,6 av 5 stjerner på Google fra 35 omtaler. Første steg er å booke en demo, så viser vi hvordan vi jobber med nettside, synlighet og oppfølging.