Slik sammenligner du verktøy for nettside, nettbutikk og nyhetsbrev

De fleste sammenligninger sporer av fordi de begynner med funksjonslister. De er lange for alle verktøy og sier lite om hverdagen din. Begynn i stedet med fire spørsmål om egen drift:

• Hva skal nettstedet gjøre? Vise åpningstider og kontaktinfo, ta imot henvendelser, eller selge varer?
• Hvem skal gjøre jobben? Du selv, en ansatt, eller en leverandør?
• Hvor mange varer eller tjenester skal vises, og hvor ofte endres de?
• Hvilke systemer må snakke sammen? Regnskap, kassasystem, lager, faktura.

Svarene gir deg en profil. En håndverker med ti tjenester og mye lokal trafikk trenger noe helt annet enn en nettbutikk med hundre varianter og lager i to lokaler. Når profilen er klar, blir vurderingen av den enkelte leverandøren en avkrysning mot egne behov.

Skriv profilen ned på én side før du ber om tilbud eller oppretter kontoer. Da kan du be om det samme fra alle, og du ser raskt hvilke leverandører som svarer på spørsmålene dine. Kjøpsguide: slik velger du leverandør til nettside og markedsføring går gjennom denne kartleggingen steg for steg.

Nettside, nettbutikk og nyhetsbrev løses ofte med tre ulike typer verktøy, og de vurderes på ulike kriterier. Det er lettere å sammenligne når du holder typene fra hverandre:

• Nettsidebygger: du setter sammen sider med maler og dra-og-slipp. Raskt å starte, godt nok for presentasjon, henvendelser og enkel booking.
• Butikkplattform: bygget rundt produkter, varianter, lager, frakt og betaling. Mer å sette seg inn i, sterkere når ordrevolumet øker.
• Nyhetsbrevverktøy: håndterer lister, samtykke, design av e-post og resultater.

Mange nettsidebyggere kan også ta imot ordrer, og mange butikkplattformer kan vise vanlige sider. Forskjellen er hva verktøyet er bygget rundt. En nettsidebygger som også selger, har gjerne enklere produktstruktur, varianter og rapportering enn en plattform som er bygget for handel først. Det er ikke en feil, men en grense du bør kjenne før du velger.

På samme måte har mange nettsideplattformer innebygd skjema for påmelding. Spørsmålet er om du får nok kontroll på leveringsevne, segmenter og resultater. Skal nyhetsbrevet være en fast kanal, er et eget verktøy ofte lettere å jobbe med over tid.

For en vanlig bedriftsside er de viktigste forskjellene sjelden design. De ligger i hvor fort du får gjort endringer, hvor godt skjemaet fungerer, og hvor enkelt innholdet blir funnet i søk. Sjekk dette i en prøvekonto:

• Kan du legge til en ny tjeneste og et nytt bilde uten å ringe noen?
• Gir skjemaet varsel til e-post du faktisk leser, og kvittering til kunden?
• Kan du sette tittel og beskrivelse per side uten tillegg?
• Fungerer skjema og bilder greit på mobil?
• Får du tilgang til statistikk og søkedata selv?

Testen sier mer enn en funksjonsliste. Lag en side, legg inn et skjema og se hva som skjer. Legg inn et bilde på størrelse med et vanlig mobilbilde og se hvor lang tid det tar før siden er oppe.

Etter publisering bør du koble til Google Search Console. Da ser du hvilke sider som faktisk blir indeksert, og hvilke søk som gir visninger. Google Search Console for bedriftseiere: slik ser du hvordan Google ser deg viser hvordan du leser tallene. Vil du bygge selv, tar Slik lager du en enkel nettside selv, steg for steg deg gjennom rekkefølgen.

Spør først om du trenger butikk i det hele tatt. Mange små bedrifter selger så få og så spesielle varer at en side med produktomtale og et bestillingsskjema er nok. Da holder en nettsidebygger, og du sparer kompleksitet.

Skal du drive reell handel, sammenlign på disse punktene:

• Produktvarianter, størrelser og lager på mer enn ett sted
• Frakt og betaling som fungerer for norske kunder
• Rapportering du forstår, ikke bare tall du kan eksportere
• Apper og tillegg du faktisk trenger, og hva de koster per måned
• Hvem som har ansvar for oppdateringer, sikkerhet og ytelse

Det siste punktet avgjør ofte. En løsning du drifter selv gir stor frihet, men da må noen følge opp oppdateringer og sikkerhet. En butikk som ikke vedlikeholdes blir gjerne treg og sårbar over tid, uansett hvor god den var da den ble laget.

Regn også med at du kan vokse ut av en plattform. Det er normalt og ikke et tegn på feil valg. Plattformer bygget først og fremst som nettsidebyggere har gjerne tynnere produktstruktur og rapportering enn de som er bygget for handel. Vet du at sortimentet skal vokse raskt, bør det veie tungt nå. Beste program for å lage nettside: slik velger du verktøy og mal gir sammenligningskriterier du kan gjenbruke for butikk.

Nyhetsbrev er en kanal du eier selv, men den krever at du kommer i gang. Det viktigste i starten er ikke en perfekt strategi, men at det første brevet faktisk blir sendt.

Sammenlign nyhetsbrevverktøy på disse punktene:

• Kan du importere listen du har i dag, med riktig håndtering av samtykke og avmelding?
• Hvor enkelt er det å lage et brev som ser greit ut på mobil?
• Får du åpninger og klikk per brev, og ser du hvem som ikke åpner?
• Kan du sette opp enkle automatiseringer, som velkomstbrev ved påmelding?
• Hva skjer med prisen når listen vokser?

Sett et mål om å sende første brev innen en uke etter at verktøyet er valgt. Det er bedre å lære underveis enn å planlegge lenge. Nyhetsbrev: slik kommer du i gang med e-postmarkedsføring gir rekkefølgen fra valg av verktøy til første utsending.

Abonnementspris er bare én del av regnestykket. Regn aldri på én måned, og ikke bare på selve verktøyabonnementet:

• Abonnement per måned eller år, og hva som skjer med flere brukere
• Tillegg som apper, betalingsløsning, fraktmodul og domene
• Egne timer til oppsett, innhold og opplæring
• Løpende tid til oppdateringer, sikkerhet og backup
• Kostnad ved å bytte senere, i form av migrering og nytt oppsett

For en nettside som skal lages av noen andre, ligger prisen et sted mellom rundt 10 000 og 250 000 kroner, avhengig av omfang. Antall maler, hvor mye innhold som skal skrives, integrasjoner og om det skal være butikk, driver prisen. Be om tilbud som skiller engangsjobb fra løpende forvaltning.

Vil du ha et konkret prispunkt fra en plattform, les det på leverandørens egen nettside. Shopify oppgir på sine egne sider at Basic-abonnementet starter på 299 kroner i måneden. Priser kan endres, så sjekk vilkårene selv før du bestemmer deg.

Når profilen og kriteriene er klare, er en enkel arbeidsmåte nok:

1. Velg to eller tre kandidater per type verktøy, ikke ti.
2. Opprett prøvekonto hos alle og gjør den samme oppgaven i hver.
3. Skriv ned tiden det tok, ikke inntrykket du satt igjen med.
4. Spør om det du ikke finner: support, datalagring, eksport av innhold.
5. Sjekk at du kan ta med deg innholdet ut hvis du bytter senere.

En beslutningsregel du kan bruke:

• Velg en nettsidebygger hvis du skal presentere tjenester, ta imot henvendelser og oppdatere innhold selv.
• Velg en butikkplattform hvis varianter, lager og rapportering er kjernen i driften.
• Velg innebygd nyhetsbrev hvis du sender sjelden og listen er liten.
• Velg eget nyhetsbrevverktøy hvis e-post er en fast kanal du vil måle.

Fallgruvene er de samme hver gang: man velger verktøyet man har hørt mest om, man måler i funksjoner i stedet for i tid, og man glemmer at ingen har ansvar for oppdateringer etter lansering. Ta med de tre punktene i vurderingen, så blir valget enklere å stå i også om et år.

Nettsaga lager nettside for bedrifter som vil ha en ferdig løsning de kan oppdatere selv, og passer for håndverkere, lokale tjenestebedrifter og nettbutikker som trenger en ryddig side uten å drifte det tekniske selv. Vi har 4,6 av 5 stjerner på Google fra 35 omtaler, og over 1 200 bedrifter har valgt Nettsaga. Kundene våre fikk 119 000 kundehenvendelser de siste 12 månedene, og du får alt på ett sted: nettside, Google Bedriftsprofil, oppføringer, omtaler, annonser og kundesystem. Et norsk team i Oslo jobber med bedrifter i hele landet, og første steg er å booke en demo.