Svartelisten i markedsføringsloven: handelspraksis du må unngå

Hva svartelisten i markedsføringsloven er

Svartelisten gjennomfører vedlegg 1 i direktivet om urimelig handelspraksis (2005/29/EF). Der er det en katalog på 31 punkter med former for handelspraksis som alltid er urimelige. I norsk rett er katalogen gjort til forskrift, og Forbrukertilsynet og Markedsrådet fører tilsyn med og fatter vedtak etter den.

Det som gjør svartelisten praktisk viktig, er at den skiller seg fra de generelle reglene. Markedsføringsloven § 6 forbyr urimelig handelspraksis, § 8 forbyr villedende utelatelser og § 9 forbyr aggressiv handelspraksis. Der gjør tilsynet en konkret vurdering av hvordan handlingen er egnet til å påvirke forbrukerne. På svartelisten slipper man den vurderingen: Står handlingen på listen, er den ulovlig.

Listen er ikke hugget i stein. Den er endret flere ganger, blant annet ved forskrift 25. oktober 2022 med ikrafttredelse 1. januar 2023, og ved forskrift 20. juni 2023 med ikrafttredelse 1. oktober 2023. Påstanden om at du «alltid har gjort det slik» er derfor ikke et trygt utgangspunkt. Start med regler for nettsider og netthandel: komplett guide for bedrifter, og hold deg oppdatert på endringer i markedsføringsloven.

Checkliste: markedsføring som alltid er ulovlig

Anmeldelser. Siden 1. oktober 2023 står falske anmeldelser uttrykkelig på svartelisten. Det er villedende handelspraksis å gi et falskt bilde av hva andre kunder mener. Du kan ikke skrive anmeldelser selv, kjøpe dem, eller publisere vurderinger fra personer som ikke er reelle kunder. Å be fornøyde kunder om å legge igjen en anmeldelse er noe annet, og helt vanlig.

Konkurranser. Det følger av svartelisten punkt 19 at det er forbudt å hevde, som ledd i handelspraksis, at det avholdes en konkurranse eller salgsfremmende kampanje med premier, uten å dele ut premiene som beskrives eller noe rimelig tilsvarende. To punkter på listen forbyr fiktive konkurranser. Tenk deg en nettbutikk som lover et gavekort i premie og glemmer hele trekningen. Det er nettopp dette punktet rammer.

Helsepåstander. Etter forskriften § 1 nr. 17 er det forbudt «feilaktig å hevde at en ytelse kan kurere sykdom, funksjonssvikt eller misdannelser». Bestemmelsen er særlig relevant ved markedsføring av alternativ behandling, men gjelder også for andre som skriver om helse. En massasjeklinikk som formulerer seg som om behandlingen kurerer en diagnose, beveger seg inn i et forbudt område.

Salgsfremmende tiltak. Utlodninger og konkurranser er ikke forbudt i seg selv, men når du tilbyr forbrukerne en tilleggsfordel i form av rabatter, gaver eller deltakelse i konkurranser, skal vilkårene for å benytte seg av tilbudet være klare og lett tilgjengelige. Utydelige vilkår er en vanlig felle, og du kan lese mer om grenseoppgangen i tilgift etter markedsføringsloven.

Aggressiv praksis og markedsføring mot barn

Eksemplene på aggressiv praksis som er tatt inn i svartelisten, viser at aggressivitet kan ta mange former. Det handler ikke bare om pågående selgere på døren, men om press, påvirkning og fremgangsmåter som gjør det vanskelig for forbrukeren å ta en fri avgjørelse. Markedsføringsloven § 9 regulerer aggressiv handelspraksis, og svartelisten fyller ut hva som uansett er forbudt.

Barn har et særlig vern. Markedsføringsloven kapittel 4 gir barn beskyttelse mot markedsføring, og med barn menes i utgangspunktet mindreårige under 18 år. Når en handelspraksis rettes mot barn, eller for øvrig kan ses eller høres av barn, skal det vises særlig aktsomhet overfor barns påvirkelighet, manglende erfaring og naturlige godtroenhet. Bruk av konkurranser kan etter omstendighetene være urimelig handelspraksis overfor barn og unge.

Et område som ofte går galt, er påstander om knapphet og tidspress. Tenk deg en nettside med nedtelling som nullstilles hver gang siden lastes, kombinert med teksten «tilbudet gjelder bare i dag». Det står ikke nødvendigvis på svartelisten, men det kan være urimelig handelspraksis etter de generelle reglene fordi det gir forbrukeren et uriktig bilde av situasjonen. Test påstandene dine: Kan du dokumentere at tilbudet faktisk er tidsbegrenset?

Samtykke før du sender henvendelser

Markedsføringsloven § 15 er klar: Det er forbudt i næringsvirksomhet, uten mottakerens forutgående samtykke, å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer via elektroniske metoder som tillater individuell kommunikasjon, som for eksempel elektronisk post, telefaks eller automatisert oppringningssystem. Dette gjelder uavhengig av om innholdet ellers er ryddig.

Kapittel 3 i loven har i tillegg egne bestemmelser om blant annet telefonmarkedsføring, dørsalg, markedsføring via e-post og SMS, og uadressert reklame. Mange små bedrifter blander sammen samtykke til sporing og samtykke til markedsføring. Vår anbefaling er å holde dem atskilt i skjemaene: En person som godtar informasjonskapsler på nettsiden, har ikke dermed sagt ja til nyhetsbrev. Se hvordan dette henger sammen i informasjonskapsler på nettsiden: dette sier reglene.

Praktisk betyr dette at du bør kunne vise frem når og hvordan samtykket ble gitt, og hva personen samtykket til. En muntlig beskjed på et verkstedbesøk er vanskelig å dokumentere i ettertid. Bruk et skjema der tidspunkt, avsender og formulering fremgår, og gjør det like enkelt å trekke samtykket tilbake.

Slik går du gjennom din egen markedsføring

Steg én: Lag en oversikt over alle steder dere markedsfører. Nettside, annonsekontoer, nyhetsbrev, prislister, tilbudslapper, profilsider og de ansattes egne kontoer der de omtaler arbeidsgiveren. De fleste brudd vi ser, skjer i kanaler ingen har eid internt. Gi hver kanal en navngitt ansvarlig.

Steg to: Gå gjennom hver enkelt påstand. Kan du dokumentere at den er riktig, og er den formulert slik at en kunde ikke kan misforstå den? Punktene på svartelisten henger tett sammen med dokumentasjonskravet som følger av markedsføringsloven § 3. Den samme bestemmelsen bygger på at næringsdrivende ikke bare skal unngå villedning, men etter omstendighetene også ha en viss veiledningsplikt.

Steg tre: Lag faste rutiner for det som er lettest å rote til. Anmeldelser skal komme fra reelle kunder, og du bør ikke slette negative vurderinger for å pynte på inntrykket. Konkurranser skal ha skriftlige vilkår, en navngitt ansvarlig for trekningen og en plan for hvordan premien faktisk deles ut. Tilbud med tilleggsfordeler skal ha vilkår som er klare og lett tilgjengelige.

Steg fire: Ta med leverandører og byråer i gjennomgangen. Du svarer for det de produserer på dine vegne, og en kampanje som er kjøpt inn utenfra er ikke noe mindre din. Be om skriftlig bekreftelse på at påstander, anmeldelser og vilkår er gjennomgått.

Hva kan skje ved brudd

Forbrukertilsynet fører tilsyn med markedsføringsloven og forskrift om urimelig handelspraksis. Ved brudd kan tilsynet fatte vedtak om forbud etter § 40, påbud etter § 41 og tvangsmulkt etter § 42. Ved brudd på blant annet forskrift om urimelig handelspraksis kan det også ilegges overtredelsesgebyr etter § 43 i visse tilfeller.

For en liten bedrift er tvangsmulkten ofte det som merkes raskest, fordi den løper til forholdet er rettet. I tillegg kommer tiden og kostnaden med å bygge om kampanjer, tekster og nettsider som allerede er publisert. Ansvaret kan også ramme daglig leder eller andre som har medvirket, for eksempel et byrå. Det er derfor lite å hente på å skylde på den som laget annonsen.

Den billigste forsikringen er en fast, kort gjennomgang før noe publiseres: Hvem sier vi at vi er, hva lover vi, kan vi dokumentere det, og har mottakeren samtykket der det kreves? Hvis du vil ha hjelp til å bygge en nettside der tekster, vilkår og samtykker henger sammen fra starten, kan Nettsaga være verdt en titt. Book en demo på /book-demo/.

Vanlige spørsmål

Hva er svartelisten i markedsføringsloven?

Det er forskrift om urimelig handelspraksis, en liste over former for handelspraksis som under alle omstendigheter anses som urimelige og dermed er forbudt etter markedsføringsloven § 6 første ledd. Listen gjennomfører vedlegg 1 i direktivet om urimelig handelspraksis og har 31 punkter.

Er falske anmeldelser ulovlig etter markedsføringsloven?

Ja. Siden 1. oktober 2023 står falske anmeldelser uttrykkelig på svartelisten. Det er villedende å gi et falskt bilde av hva andre kunder mener, for eksempel ved å skrive anmeldelser selv eller publisere vurderinger fra personer som ikke er reelle kunder.

Kan jeg arrangere konkurranse med premie?

Ja, utlodninger og konkurranser er ikke forbudt i seg selv. Men du må dele ut premiene du beskriver, eller noe rimelig tilsvarende, og vilkårene for å delta skal være klare og lett tilgjengelige for forbrukerne.

Må jeg ha samtykke for å sende markedsføring på e-post?

Ja. Etter markedsføringsloven § 15 er det forbudt uten mottakerens forutgående samtykke å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer via elektroniske metoder som tillater individuell kommunikasjon, som e-post og automatiserte oppringninger.

Hva kan Forbrukertilsynet gjøre ved brudd på svartelisten?

Tilsynet kan blant annet fatte vedtak om forbud etter § 40, påbud etter § 41 og tvangsmulkt etter § 42, og i visse tilfeller ilegge overtredelsesgebyr etter § 43 ved brudd på forskrift om urimelig handelspraksis.