Nyhetsbrev eller sosiale medier for å holde kontakten med kundene?

Sosiale medier handler om å bli oppdaget. Nyhetsbrevet handler om å bli husket. Den som leter etter en håndverker på Facebook eller Instagram, kan finne bedriften din, men rekkevidden styres av en algoritme du ikke kontrollerer. Nyhetsbrevet lander i innboksen til mennesker som aktivt har sagt ja til å høre fra deg.

Det gjør ikke den ene kanalen bedre enn den andre. Poenget er at de løser forskjellige oppgaver i kundeforholdet, og at du bør vite hvilken jobb du ber kanalen om å gjøre:

• Sosiale medier: synlighet, gjenkjennelse, vise arbeid og personlighet.
• Nyhetsbrev: relasjon, gjentakelse, påminnelse og salg til folk som allerede kjenner deg.
• Begge: bygge tillit over tid, men på ulike premisser.

Mange små bedrifter starter i sosiale medier fordi kundene er der, og det er riktig. Men hvis all kontakt skjer i en kanal du ikke eier, er du prisgitt endringer du ikke styrer. Når du forstår hva algoritmene i sosiale medier faktisk avgjør, blir det også lettere å se hva nyhetsbrevet tilfører.

En e-postliste er din egen ressurs. Den består av mennesker som har valgt å høre fra deg, ofte både kunder og folk som vurderer å bli det. Hver adresse er en henvendelse du har fått lov til å følge opp, ikke noe du har kjøpt deg tilgang til.

Det gir noen praktiske fordeler:

• Du når de samme mottakerne igjen uten å betale for visninger hver gang.
• Du kan måle åpninger, klikk og returer, og se hva som faktisk blir lest.
• Du kan skrive lengre og mer konkret enn i en kort sosial post.
• Du kan dele listen, for eksempel sende én melding til privatkunder og en annen til bedrifter.

Direkte oppfordringer fungerer ofte bedre i e-post enn i sosiale medier, fordi mottakeren er i lesemodus og selv har takket ja til innholdet. Bestill time, svar på tilbudet, hent tilbudet. Hva du bør se etter når du velger verktøy for nyhetsbrev, har vi samlet i en egen gjennomgang.

Sosiale medier gjør noe nyhetsbrevet ikke kan: de viser deg til nye mennesker. En lokal håndverker som legger ut før og etter-bilder fra et oppdrag, blir sett av folk som ikke kjenner bedriften ennå. En nettbutikk kan vise produktet i bruk og få kommentarer som skaper tillit.

Samtidig er kanalen lånt. Rekkevidden bestemmes av plattformens algoritmer, og de endrer seg. Det du bygde opp i fjor, er ikke garantert å virke i år. Derfor er sosiale medier først og fremst en kanal for å bli oppdaget og holde liv i merkevaren, ikke det eneste stedet kundeforholdet bor.

Vil du ha en bredere oversikt over kanalene og hva de egner seg til, kan du lese om hva digital markedsføring innebærer for en liten bedrift.

Du trenger ikke velge for alltid. Men hvis du må prioritere, kan denne regelen hjelpe:

• Velg nyhetsbrev hvis kundene dine kjøper igjen og igjen, eller hvis du lever av timebestillinger og oppdrag som må følges opp.
• Velg sosiale medier hvis hovedproblemet er at ingen vet at du finnes, eller hvis produktet trenger visuell demonstrasjon.
• Velg begge hvis du allerede har kunder og vil holde dem varme mens du samtidig når nye.

En god tommelfingerregel: sosiale medier skaffer oppmerksomhet, nyhetsbrevet forvalter den. Får du mange nye følgere, men ingen som bestiller, mangler du ofte en vei fra oppmerksomhet til en direkte kanal. Har du en lang liste med abonnenter som aldri åpner, mangler du relevant innhold, ikke en ny kanal.

Dette bør du sjekke før du bestemmer deg:

• Har vi noe å si som kunden har nytte av, ikke bare lyst til å selge?
• Klarer vi å holde et jevnt tempo i kanalen vi velger?
• Har vi en enkel måte å samle samtykke og adresser på?
• Vet vi hva vi vil at mottakeren skal gjøre etterpå?

Den mest robuste løsningen er å bruke sosiale medier som døråpner og nyhetsbrevet som oppfølging. Du legger ut noe nyttig eller viser et oppdrag i sosiale medier, og ber dem som vil ha mer, om å melde seg på nyhetsbrevet. Da flytter du folk fra en kanal du låner, til en kanal du eier.

I praksis kan det se slik ut:

1. Legg en kort påmelding der kundene allerede er: på nettsiden, i bookingflyten og i e-postsignaturen.
2. Send et nyhetsbrev som svarer på et spørsmål kundene faktisk stiller.
3. Bruk sosiale medier til å minne om innholdet, med en tydelig lenke til påmelding.
4. Følg opp henvendelser fra nyhetsbrevet raskt, mens interessen er der.

For en nettbutikk kan mersalg skje i e-post, mens inspirasjonen kommer i sosiale medier. For en håndverker kan sosiale medier vise kvaliteten i arbeidet, mens nyhetsbrevet minner eksisterende kunder på vedlikehold og sesong. Flere slike koblinger finner du i markedsføringsguiden for små bedrifter.

Den første fellen er å behandle nyhetsbrevet som en ren salgskanal. Mottakeren har sagt ja til å høre fra deg, ikke til å få reklame hver gang. Et godt nyhetsbrev gir noe av verdi: en tipsliste, en forklaring, en kundecase, en påminnelse om noe nyttig. Salg kan komme i tillegg.

Den andre fellen er å kjøpe eller låne adresselister. Det gir dårlig leveringsevne og bryter med prinsippet om at abonnenten selv har sagt ja. Bruk heller tid på å gjøre påmeldingen enkel og tydelig, og forklar hva folk får når de melder seg på.

Den tredje er å starte i for mange kanaler samtidig. To kanaler som vedlikeholdes jevnt, slår fem kanaler som stopper etter en måned. Start med den kanalen der kundene dine faktisk svarer, og utvid når rutinen sitter.

Skal du i tillegg betale for synlighet, bør du vite hva du kjøper. Vi har samlet det grunnleggende om annonsering på nett og hvordan det skiller seg fra organisk innhold.

Begynn med det du allerede gjør. Har du kunder som ringer og spør om det samme hver uke, har du innholdet til de første nyhetsbrevene. Skriv ned de vanligste spørsmålene du får, svar på ett av dem per gang, og avslutt med en enkel oppfordring.

Sett opp en fast rutine for hvem som skriver, når det sendes, og hvem som svarer på henvendelser. Uten en eier av oppgaven stopper den. Mål bare det du faktisk bruker: åpninger, klikk, svar og bestillinger. Alt annet blir støy i hverdagen.

Nettsaga bygger nettsider for små bedrifter der påmelding til nyhetsbrev og tydelige kontaktpunkter er en del av løsningen. Vil du se hvordan det ser ut, kan du book en demo.