Markedsføringsloven § 2b: hva paragrafen sa, og hva som gjelder nå
Publisert 5. november 2026 · Personvern og regler
Personvern og regler
Markedsføringsloven § 2b: hva paragrafen sa, og hva som gjelder nå
Markedsføringsloven § 2b var bestemmelsen som krevde forhåndssamtykke før du sendte markedsføring på e-post, telefaks eller med talemaskin til privatpersoner. Den trådte i kraft 1. mars 2001 og ble endret 1. februar 2005. Da markedsføringsloven av 9. januar 2009 tok over 1. juni 2009, flyttet innholdet til § 15, og det er den paragrafen Forbrukertilsynet viser til i sin veiledning i dag. Søker du på markedsføringsloven 2b, er svaret derfor at regelen lever videre, men under et nytt nummer.
Hva § 2b krevde av avsenderen
Bestemmelsen var formet som et forbud. I næringsvirksomhet var det forbudt, uten mottakerens forutgående samtykke, å rette markedsføringshenvendelser til fysiske personer ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon, slik som elektronisk post, telefaks eller automatisert oppringningssystem. Samtykket skulle altså foreligge før meldingen ble sendt, ikke etter at mottakeren hadde rukket å protestere. Dette er én av flere regler du må ha oversikt over når du driver nettside eller nettbutikk, og guiden for regler for nettsider og netthandel samler dem i én gjennomgang.
Begrunnelsen var mengde og kostnad. Med elektroniske metoder kan en avsender nå svært mange mottakere uten at det er nevneverdige omkostninger eller besvær forbundet med det for avsenderen. Derfor la loven terskelen på samtykke, i stedet for å bygge på at den enkelte må reservere seg mot henvendelser.
Paragrafen trådte i kraft 1. mars 2001, og ble endret 1. februar 2005 som følge av Norges gjennomføring av EUs kommunikasjonsvernsdirektiv. Praksis og forarbeid knyttet til bestemmelsen er derfor ikke historie, men fortsatt relevant når dagens regel skal tolkes.
Fra § 2b til § 15: hva som skjedde med paragrafen
Markedsføringsloven av 9. januar 2009 erstattet loven av 1972 og trådte i kraft 1. juni 2009. I den nye loven fikk reglene om uanmodet markedsføring et nytt nummer: § 15. Innholdet ble i hovedsak det samme.
Forbrukertilsynets veiledning for markedsføring via e-post og SMS er utarbeidet etter den nye loven, og erstattet tilsynets retningslinjer for § 2b. Veiledningen sier selv at det bare er gjort mindre språklige justeringer, og at endringene ikke tar sikte på å endre det materielle innholdet i den gamle bestemmelsen. Tidligere praksis og forarbeid er derfor relevante også ved tolkningen av § 15.
For deg som googler «markedsføringsloven 2b», betyr det at du finner frem til riktig regelverk, men at du bør lese § 15 og veiledningen, ikke en tekst som siterer den gamle paragrafen. Hva som ellers har endret seg i loven, går vi gjennom i artikkelen om endringer i markedsføringsloven.
Når du ikke trenger samtykke: eksisterende kundeforhold
Kravet om forhåndssamtykke gjelder ikke for markedsføring på e-post i et eksisterende kundeforhold, der du har mottatt kundens kontaktopplysninger i forbindelse med salg. Du kan altså sende til folk som allerede har handlet av deg, uten å be om samtykke på nytt.
Det følger to vilkår av dette. Markedsføringen kan bare gjelde dine egne varer, tjenester eller andre ytelser som tilsvarer dem kundeforholdet bygger på. Tenk deg en håndverker som har utført service på et ventilasjonsanlegg. Da ligger det innenfor å sende informasjon om serviceavtalen og påminnelse om neste kontroll. Et tilbud om helt andre tjenester fra samme firma er noe annet, og der bør du ha et samtykke i bunnen.
Telefon følger et annet spor. Der er utgangspunktet reservasjon, men det er tillatt å rette telefonmarkedsføring mot noen som har reservert seg, dersom personen uttrykkelig har bedt en bestemt næringsdrivende om å motta slik markedsføring. Det er også tillatt overfor forbrukere som har reservert seg i Reservasjonsregisteret, når det foreligger et eksisterende kunde- eller giverforhold og kontaktopplysningene er mottatt i forbindelse med salg eller innsamling. Legg merke til at kundeforholdet må kunne dokumenteres, ikke bare huskes.
Slik holder du orden i egne systemer
Skill mellom samtykke og kundeforhold. Lag to spor i kunderegisteret: de som har gitt et aktivt samtykke, og de som bare er kunder. For hvert samtykke bør du kunne vise hvem som ga det, når det ble gitt, hva det omfattet, og hvordan det ble gitt. Uten den dokumentasjonen har du i praksis lite å vise frem hvis en mottaker klager.
Ikke kjøp, lån eller arv lister. Et samtykke er gitt til en bestemt avsender, og overføres ikke automatisk til deg fordi du kjøper en kundeliste eller overtar et selskap. Dette er en av de vanligste feilene vi ser.
Nettsiden er ofte stedet der samtykket gis. Da må skjemaet være tydelig på hva mottakeren faktisk samtykker til, og du må håndtere informasjonskapsler og samtykke slik at det henger sammen med det du lover i personvernerklæringen.
Til slutt: gjør det enkelt å komme seg ut. En mottaker som ikke får avmeldt seg, blir en klage, og en klage blir en sak.
Tre misforståelser som går igjen
Den første er at loven bare gjelder forbrukere. Den er riktignok først og fremst ment å beskytte forbrukeren, men den inneholder også krav til god forretningsskikk mellom næringsdrivende. Selve samtykkekravet retter seg mot henvendelser til fysiske personer, men loven som helhet stopper ikke ved forbrukermarkedet.
Den andre er at § 2b er opphevet. Regelen er ikke borte, den er flyttet til § 15, og praksis og forarbeid fra den gamle bestemmelsen er fortsatt relevante.
Den tredje er at et kundeforhold gir fri adgang til innboksen. Det gir adgang til markedsføring om egne, tilsvarende ytelser, ikke til hele katalogen.
Kort oppsummert
For e-post, telefaks og talemaskin til privatpersoner er samtykke hovedregelen. Unntaket er markedsføring om egne, tilsvarende ytelser til eksisterende kunder der du har fått adressen i forbindelse med salg. Telefon har egne regler med reservasjon og unntak.
Nettsaga bygger nettsider der skjema, samtykke og personvern henger sammen, og du kan se hvordan på tjenestesiden for nettsider. Vil du gå gjennom hvordan din egen innsamling og utsendelse ser ut i praksis, kan du book en demo.
Vanlige spørsmål
- Gjelder markedsføringsloven § 2b fortsatt?
- Som egen paragraf er den erstattet. Innholdet er videreført i § 15, og Forbrukertilsynets veiledning viser til § 15. Praksis og forarbeid fra § 2b er fortsatt relevante ved tolkningen.
- Kan jeg sende nyhetsbrev til eksisterende kunder uten samtykke?
- Ja, når du har mottatt kundens kontaktopplysninger i forbindelse med salg, og markedsføringen gjelder dine egne varer, tjenester eller ytelser som tilsvarer dem kundeforholdet bygger på.
- Må jeg ha samtykke for å sende SMS?
- Ja. Kravet om forutgående samtykke gjelder markedsføringshenvendelser ved hjelp av elektroniske kommunikasjonsmetoder som tillater individuell kommunikasjon. SMS går inn under dette, på samme måte som e-post.
- Hva regnes som markedsføring i denne sammenhengen?
- Henvendelser der formålet er å påvirke mottakeren til å kjøpe eller velge deg. Det gjelder også nyhetsbrev og tilbudsutsendelser, ikke bare enkeltkampanjer.
- Hva skjer hvis jeg bryter reglene?
- Forbrukertilsynet er tilsynsmyndighet og kan forelegge saker til Markedsrådet til avgjørelse. I tillegg kommer at mottakere som ikke får avmeldt seg, klager.