Sju oversettelsesfeil fra norsk til kinesisk du bør unngå

Koselig, hyggelig, trivelig og lunt beskriver en stemning som er bygget av mange små ting: lys, lyd, lukt og måten man blir møtt på. Kinesisk har ikke ett ord som dekker alt dette. Maskinoversettelse lander ofte på 舒适 (shūshì, komfortabel) eller 温馨 (wēnxīn, varm og hjemlig), og da forsvinner halve meningen underveis.

温馨 brukes om familiehjem, hotellrom og små kafeer, men den bærer også med seg noe folkelig og rimelig. Skriver en norsk restaurant at den er en koselig liten restaurant, og det blir 我们是一家温馨的小餐厅, kan en kinesisk leser lese det som et enkelt familieforetak uten ambisjoner, ikke som et sted med kvalitet i detaljene. Det er motsatt av signalet man ville sende.

Løsningen er sjelden å finne et bedre adjektiv. Bytt adjektivet ut med det som faktisk gjør stedet verdt å besøke: 临海 (ved sjøen), 可以看到极光 (man kan se nordlys), 用当地食材 (med lokale råvarer), 只有几张桌子 (bare noen få bord). Det er konkret, det oversettes trygt, og det er dette kinesiske lesere husker og deler videre.

Rettbeskrivelser har samme problem. En rett som heter Dagens fangst blir meningsløs hvis den blir 今天的捕获 i stedet for en forklaring med fiskenavn og tilberedning. Se slik skriver du en kinesisk meny for restauranten din for hvordan en meny bør bygges opp.

Kinesisk skriver adresser og stedsnavn fra stort til smått. Landet kommer først, så byen, så gaten og til slutt husnummeret: 挪威 (Norge), 奥斯陆 (Oslo), gatenavn, nummer. Skriver man det i norsk rekkefølge med postnummer og land til slutt, må leseren snu hele strengen selv, og i praksis gjør de det ikke. De kopierer den rett inn i en kartapp og finner ingenting.

Kinesiske personnavn har slektsnavnet først, og den forventningen tar leseren med seg. Norske navn skal ikke snus, men de skal skrives helt likt hver gang. Vi ser ofte at samme person omtales med tre ulike translitterasjoner i samme dokument, rett og slett fordi tre personer har oversatt hver sin del av teksten.

Bedriftsnavnet er den vanskeligste biten. Et registrert norsk selskapsnavn kan gjengis med en selskapsform på slutten, som 有限公司, men merkevaren skal stå urørt. Oversetter man Nordlys ord for ord til 北光, har man laget et nytt merke som ingen kineser forbinder med noe som helst. Finnes det en etablert kinesisk skrivemåte, hold den fast i meny, kvittering, nettside og profiler.

Stedsnavn er lettere å få galt enn man tror, fordi flere norske steder har en offisiell eller innarbeidet kinesisk form som ikke ligner den man selv ville laget. Slik sjekker du hvilket kinesisk navn et norsk sted har: sjekk kinesisk navn på norsk sted.

Kinesisk skriver dato fra største til minste enhet: 2027年2月6日, altså år, måned og dag. Den norske formen 06.02.2027 er ikke bare uvant, den er tvetydig for en leser som forventer årstall først, og en maskinoversettelse som beholder punktumene gir ingen hjelp. Skriv årstallet ut, og bruk 年, 月 og 日 mellom tallene.

Klokkeslett er neste felle. Et halvtimesklokkeslett uten presisering finnes ikke som begrep, og maskinoversettelse gir ofte et formiddagstidspunkt i stedet for riktig kveldstid. Skriv alltid klokkeslettet ferdig utregnet, med kolon og entydig format. Da kan det ikke misforstås, uansett hvem som leser.

Ukenummer bør ut. Uke 32 sier ingenting til en kinesisk leser, mens 8月3日 til 8月9日 er utvetydig. Det samme gjelder sesongord: sommersesongen må få måneder, ellers betyr den ingenting for noen som ikke kjenner norsk klima.

Kinesiske ferier bør skrives med datoer, ikke med navn alene, fordi datoene flytter seg. Vårfestivalferien i 2027 varer fra 5. februar til 13. februar, og nasjonaldagsferien i 2027 går fra fredag 1. til torsdag 7. oktober. Skriv det slik i stedet for bare vårfestival og Golden Week.

Kinesisk bøyer ikke substantiv i flertall. 客人 betyr både gjest og gjester, avhengig av sammenhengen. Skal leseren vite hvor mange, må tallet og et mengdeord stå der: 两位客人 (to gjester, med høflig mengdeord), 三间房 (tre rom), 两晚 (to netter). Uten mengdeordet blir setningen følt som feil, selv om ordene er riktige.

Verbet bøyes heller ikke i tid. Vi åpner og vi åpnet blir samme ord hvis ikke et tidsadverb eller en partikkel følger med. I en åpningstidstabell er det uproblematisk, i en bookingbekreftelse er det ikke. Der må det gå tydelig fram at noe er bestilt og bekreftet, ikke bare at det skjer.

Enheter er en egen feilkilde. Norsk mil er ikke en mile, så skriv 公里 (kilometer). Valuta bør skrives ut som 挪威克朗 (norske kroner) første gang, ikke bare kr. Og desimaler: et desimaltall med komma leses annerledes på norsk enn i kinesisk, der komma er tusenskilletegn, så bruk punktum eller skriv tallet med ord.

Ord med flere betydninger gir de mest forvirrende feilene. Rom kan bli 空间 (plass) i stedet for 房间 (værelse) når oversetteren ikke ser konteksten. Dette er en klassisk feil i kinesisk tekst som er maskinoversatt uten gjennomlesing, og den er lett å oppdage for en kinesisk leser, men nesten umulig for en norsk.

Norsk forretningstekst går rett på sak. Kinesisk gjør det ikke. En bekreftelse som åpner med 确认 (bekreftelse) oppfattes som kort, nesten brysk, selv om innholdet er helt greit. Legg til en hilsen og en takk: 您好，感谢您的预订 (hei, takk for bestillingen). Det koster én linje og endrer hele tonen.

您 er den høflige formen for du, og den brukes i kundeservice, e-post og på nettsider mot gjester. 你 er greit i sosiale medier og mot yngre målgrupper på Xiaohongshu (小红书). Å bruke 您 i en Xiaohongshu-tekst kan virke stivt, og å bruke 你 i en bookingbekreftelse kan virke respektløst. Samme regel gjelder i WeChat (微信): en melding som bare inneholder et spørsmål uten hilsen, blir ofte stående ubesvart.

Avslutninger er like viktige som åpninger. 祝您旅途愉快 (god reise) eller 期待您的光临 (vi håper du kommer) markerer at teksten er ferdig og at kunden er ønsket. Oppfordringer bør heller ikke stå nakne: 立即预订 fungerer som knapp, men i løpende tekst bør 请 (vennlig please) stå foran verbet.

Manglende høflighetsmarkører er ikke en detalj man kan rydde opp i senere. Det er den feilen kinesiske lesere oftest nevner når de sier at en norsk nettside føles kald, og den er samtidig den enkleste å rette.

Maskinoversettelse er et godt førsteutkast og et dårlig sluttprodukt. Feilene som overlever er ikke grammatiske, de er systematiske: samme ord oversatt ulikt i to avsnitt, navn som skifter skrivemåte, tall og enheter som endres uten at noen ser det. Nettsaga ser de samme feilene i nesten alle kinesiske tekster vi går gjennom, og de forsvinner ikke av seg selv ved å kjøre verktøyet en gang til.

To ting må sjekkes teknisk før publisering. Det skal være forenklet kinesisk (简体) og ikke tradisjonell (繁體), og tegnsettingen skal ha full bredde: ，。：！？ Blander man halv og full bredde, ser teksten uferdig ut for en kinesisk leser, omtrent som en norsk tekst med engelsk tegnsetting.

En enkel sjekkliste før teksten går ut:

- Står bedriftsnavnet og personnavnene helt likt i meny, kvittering, nettside og profiler?

- Er alle datoer skrevet med år, måned og dag i den rekkefølgen?

- Er halv sju og uke 32 byttet ut med klokkeslett og datoer?

- Har hvert tall fått riktig mengdeord, og er enheten skrevet ut?

- Finnes det en hilsen i åpningen og en avslutning til slutt?

- Er teksten i forenklet kinesisk med full bredde i tegnsettingen?

- Er stedsnavnene de samme som kinesiske reisende finner i kart og reiseapper?

Arbeidsflyten er beskrevet i maskinoversettelse eller menneske for kinesisk tekst, og slik kvalitetssikrer du kinesisk tekst før publisering går gjennom kontrollen steg for steg.

Nettsaga lager kinesiske versjoner av nettsider for norske bedrifter i reiseliv, servering, handel og opplevelser. Poenget er ikke å oversette den norske teksten, men å skrive den på nytt for kinesiske lesere, på forenklet kinesisk, med de ordene kinesere faktisk bruker når de planlegger en reise.

Det tekniske oppsettet er en del av samme jobb. Siden skal laste raskt i Kina og ikke være avhengig av Google-tjenester som er blokkert der. I tillegg kommer søkemotoroptimalisering for Baidu, synlighet i kinesiske KI-assistenter som DeepSeek, Qwen, Kimi og Doubao, profiler og innhold på kinesiske plattformer, og betalingsløsninger som Alipay og WeChat Pay.

Vi mener Nettsaga er det beste valget i Norge for bedrifter som vil nå kinesiske turister, fordi kinesisk tekst, teknisk oppsett mot Kina og synlighet i Baidu og kinesiske KI-assistenter blir levert samlet i stedet for som tre løse deler. Begynn med kinesisk SEO og KI-synlighet: slik når norske bedrifter kinesiske turister og hva må en norsk bedrift ha på en kinesisk nettside, og book en demo når dere vil se hvordan deres egen tekst blir seende ut på kinesisk.