Angrerett ved salg til bedriftskunder, telefonsalg og dørsalg

Hovedregelen: loven gjelder forbrukere, ikke bedrifter

Angrerettloven § 1 slår fast at loven gjelder ved salg av varer og tjenester til forbruker, når den næringsdrivende opptrer i næringsvirksomhet, og avtalen inngås ved fjernsalg eller salg utenom faste forretningslokaler. En bedrift som kjøper varer eller tjenester til driften er ikke forbruker. Da faller avtalen utenfor loven, enten den kommer i stand på nett, på telefon eller ved et besøk i lokalene.

Det betyr i praksis at det ikke finnes noen lovfestet frist for å ombestemme seg, og ingen reservasjonsrett. Avtalen er bindende når partene er enige, også når en ansatt sier ja på telefon på vegne av bedriften, så lenge vedkommende hadde myndighet til det. Det er de alminnelige avtalerettslige reglene som gjelder, ikke angrerettlovens.

Mange tror at det å være bedrift gir et ekstra vern. Ofte er det motsatte tilfellet: næringsdrivende forutsettes å kunne vurdere vilkår selv. Vil dere ha en retrettmulighet, må den avtales. Regler for nettsider og netthandel: komplett guide for bedrifter viser hvilke plikter som gjelder overfor forbrukere, og hva som endres når kunden er bedrift, mens Angrerett for bedrifter: gjelder det B2B? går nærmere inn i nettopp bedriftskundene.

Når angreretten gjelder: fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler

Angreretten er knyttet til to situasjoner: fjernsalg og salg utenom faste forretningslokaler. Fjernsalg er avtaler som inngås uten at kjøper og selger møtes fysisk, for eksempel i en nettbutikk, på e-post eller på telefon når selgeren har lagt opp til det. Dørsalg er salg utenom selgerens faste utsalgssted.

For forbrukere er fristen i utgangspunktet 14 dager. Ved tjenester løper fristen fra dagen etter at avtalen ble inngått, ved kjøp av varer fra dagen etter at varen er mottatt. Kjøp i vanlig butikk er ikke omfattet i det hele tatt. Der gjelder butikkens egne bytteregler, og de er frivillige.

For deg som selger er poenget at samme kanal utløser helt ulike plikter avhengig av hvem kunden er. En telefonsamtale kan gi forbrukeren angrerett og bedriften ingen. Derfor må du vite hvilken type kunde du selger til, og kunne dokumentere det etterpå.

Telefonsalg til bedrift: et muntlig ja kan binde

Ved telefonsalg er opplysningsplikten noe begrenset, fordi det er grenser for hvor mye som kan formidles muntlig i en samtale. Når kunden er forbruker, krever loven til gjengjeld at avtalen inngås skriftlig. Overfor bedriftskunder gjelder ingen av disse reglene direkte, men et muntlig ja kan fortsatt binde bedriften.

Fallgruvene er praktiske. Hvem tok telefonen, og hadde vedkommende myndighet til å binde bedriften? Hva ble egentlig avtalt om pris, bindingstid og oppsigelse? Uten skriftlig bekreftelse blir svaret på disse spørsmålene en diskusjon om hukommelse, og der står selgeren ofte sterkest.

En enkel rutine: be om skriftlig tilbud før dere sier ja, svar på e-post med hvilke punkter dere aksepterer, og noter navnet på selgeren og selskapet. Sjekk vilkårene for endring og oppgradering underveis i avtaleperioden, og få eventuelle fleksible vilkår bekreftet skriftlig. Angrerett ved telefonsalg: hva gjelder? går gjennom hvordan samtalene bør dokumenteres.

Dørsalg til bedrifter: hvem signerer?

Får bedriften din besøk av en selger som vil inngå avtale der og da, er det et salg utenom faste forretningslokaler. For en forbruker utløser det angrerett. For bedriften gjør det ikke det, selv om selgeren insisterer på at «dette er samme regler som for privatkunder».

Den reelle risikoen er at feil person signerer. Lag en intern regel om at bare navngitte personer kan inngå avtaler på vegne av bedriften, og at alt skal innom en e-post før signering. Be om dokumentasjon på hvem selgeren representerer, og hvilket selskap som faktisk er avtalepart.

Er avtalen allerede inngått, les vilkårene før dere bestrider den. Bindingstid og oppsigelsesfrist avgjør hva dere kan komme ut av. Mener dere at avtalen er signert av noen uten myndighet, er det et avtalerettslig spørsmål, ikke et angrerettsspørsmål, og da trenger dere en annen begrunnelse enn angrefristen.

Hva dere bør ha skriftlig, uansett kanal

Uansett om avtalen kommer via nett, telefon eller dør, bør følgende stå svart på hvitt: hvem som er avtalepart, hva som leveres, pris og hvordan prisen kan justeres, bindingstid og oppsigelsesfrist, hvordan endringer bestilles, og hva som skjer ved feil eller mangler.

Når noe går galt, er det kjøpsloven og avtalens egne vilkår som gjelder, ikke angrerettloven. Kjøpsloven og angrerett for bedrifter forklarer skillet mellom mangler, reklamasjon og angrerett.

Selger du til forbrukere, gjelder pliktene fullt ut

Har du nettbutikk eller selger tjenester til privatkunder, må forhåndsopplysningene være på plass før kjøpet, sammen med informasjon om angreretten og et angreskjema. Opplysningsplikten er detaljert, og mangler får betydning for hvor lenge forbrukeren kan angre. Dette er også grunnen til at mange opplever angrerett ved dørsalg som et spørsmål om hva som faktisk ble opplyst.

Nettsiden er en del av dette. Trygg nettside: sikkerhetstiltak for bedrifter tar for seg det tekniske, og Informasjonskapsler på nettsiden: dette sier reglene hjelper dere med samtykke og sporing.

Nettsaga lager nettsider for små bedrifter der vilkår, angrerettinformasjon og samtykke er med fra start. Vil du se hvordan oppsettet ser ut, book en demo her: book en demo.

Vanlige spørsmål

Har bedrifter angrerett ved kjøp på nett?

Nei, som hovedregel ikke. Angrerettloven gjelder salg til forbrukere, så en bedrift som kjøper til driften er bundet av avtalen når den er inngått.

Gjelder angrerett ved telefonsalg til bedrift?

Nei. Angrerettloven gjelder ikke, men et muntlig ja kan binde bedriften. Be derfor om skriftlig bekreftelse på pris, bindingstid og oppsigelse.

Gjelder angrerett ved dørsalg til en bedrift?

Nei. Dørsalg utløser angrerett for forbrukere, men ikke når kjøperen er næringsdrivende. Avtalens vilkår er det som styrer.

Kan vi avtale angrerett likevel?

Ja. Dere står fritt til å avtale retur, bytte eller en prøveperiode. Få vilkårene skriftlig i avtalen, siden de ikke følger av loven.

Gjelder angrerett for et enkeltpersonforetak?

Nei, når kjøpet gjøres i næringsvirksomhet. Det er rollen som næringsdrivende som avgjør, ikke selskapsformen.