Slik sjekker du hvem som eier et domene, og hva du gjør hvis det er tatt

Et domeneoppslag viser sjelden bare ett navn. Det skyldes at tre roller er involvert: domeneforhandleren, også kalt registrar, administrerer registreringen. Abonnenten er personen eller virksomheten som har bruksretten til domenet. Webhotellet eller nettleverandøren kan være en tredje aktør. Det er abonnenten du i praksis må forhandle med.

Det er vanlig at et byrå eller en utvikler registrerer domenet på seg selv på vegne av en kunde. Da står ikke kunden som abonnent, og kunden har ingen formell bruksrett, selv om nettsiden fungerer helt normalt. Skal du sjekke ditt eget domene, er det dette feltet du ser etter: står firmaet ditt som abonnent, eller står noen andre?

Eier du ikke domenet selv, bør du få det overført før du gjør større endringer på nettsiden. Det er også verdt å vite forskjellen på domene og webhotell, slik at du ikke tar ned e-posten mens du flytter noe. Sammenhengen er forklart i Hva er webhotell, og trenger du både domene og webhotell?.

Norid er registeret for alle .no-domener, og oppslaget deres er det nærmeste du kommer en offisiell eieropplysning for norske domener. Du skriver inn domenenavnet i domeneoppslaget og får opp hvem som står som abonnent, hvilken registrar som administrerer registreringen, og når domenet ble registrert.

To ting er enkle å feiltolke. En gammel registreringsdato betyr ikke nødvendigvis at samme person har hatt domenet hele tiden. Og oppslaget viser dagens registrering, ikke en historikk over tidligere eiere. Norids oppslag er ikke en historikktjeneste.

Vil du sjekke ditt eget domene, gjør du det samme oppslaget. Da ser du raskt om abonnentfeltet inneholder firmanavnet ditt, eller navnet til noen du har hatt et samarbeid med. Feltene og fremgangsmåten er gjennomgått i Hvem eier et domene? Slik bruker du whois.

For .com, .org og andre generiske endelser er RDAP den sentrale kilden til registreringsdata, og har overtatt som hovedkilde for slike endelser. I tillegg tilbyr mange registrarer egne whois-oppslag på nettsidene sine, med samme type informasjon.

Forskjellen fra .no er først og fremst historikken. Generiske endelser er internasjonale og har vært i bruk mye lenger, så de fleste korte og generiske navnene er tatt for lenge siden. Det gjør også at opplysningene oftere er skjult bak personverninnstillinger.

Oppdager du at opplysningene er åpenbart feil, finnes det en formell vei. ICANN gjør det mulig å klage til registraren hvis whois-data for et domene er feilaktige eller ufullstendige, og registraren må da rette og bekrefte dataene innen rimelig tid.

Personvernregler som GDPR gjør at personlig kontaktinformasjon ofte er skjult eller begrenset i oppslagene. Det er ikke et tegn på at noe er galt med domenet. Det betyr bare at du må gjøre litt mer arbeid før du har et navn å snakke med.

Da har du to praktiske veier:

• Kontakt registraren og be om at en henvendelse videreformidles til abonnenten.
• Gjør et nettsøk på firmanavnet eller organisasjonsnummeret som eventuelt er synlig, og se om domenet nevnes i en sammenheng der eieren kan identifiseres.

Se også på selve nettsiden hvis det ligger noe der. En «om oss»-side, en kontaktadresse eller et firmanavn i bunnteksten kan gi deg noe å søke videre på. Er domenet helt tomt, er registraren den raskeste veien til abonnenten.

Et registrert domene kan ikke bare tas fordi det ikke brukes aktivt. At det ikke ligger en nettside der, betyr bare at innehaveren ikke bruker domenet akkurat nå. Det er fortsatt registrert, og du har ingen rett til å overta det.

Realistisk står du igjen med tre valg:

1. Kjøp domenet av innehaveren.
2. Vent og se om det slippes når det utløper.
3. Velg et annet navn og bygg videre på det.

Utløpsveien tar tid og er usikker. For .no gjelder at et slettet domene ikke kan registreres på nytt før minst 30 dager etter at det er tatt ut av DNS. I mellomtiden kan eieren fornye, og da er du like langt. Vær også klar over at nettsiden og e-posten slutter å virke før domenet faktisk slettes, så du kan ikke regne med at navnet er i aktiv bruk helt til siste dag.

Har du et registrert varemerke som er identisk med navnet, og navnet brukes i ond tro, finnes det formelle klageordninger. Det er en juridisk vurdering du ikke kan avgjøre ut fra et domeneoppslag alene. Få den vurdert av noen med kompetanse på varemerke og domenetvist før du bruker penger på det.

En kort og saklig henvendelse fungerer bedre enn en lang. Skriv hvem du er, hvilket domene det gjelder, hvorfor du er interessert, og at du er åpen for å betale for en overføring. Legg igjen telefonnummer og e-post, slik at svaret ikke stopper opp.

Unngå å antyde at du har rett til navnet, og unngå trusler om søksmål i første melding. Det skrur opp prisen og gjør dialogen vanskeligere enn nødvendig. En nøytral formulering som «vi er interessert i å overta domenet hvis du er åpen for det» holder lenge.

Før du gir et bud, bør du danne deg et bilde av nivået. Du kan besøke en markedsplass for domener og se hva lignende navn ligger ute for, og du kan spørre eieren direkte om vedkommende i det hele tatt er åpen for salg. Begge deler gir deg raskt informasjonen du trenger for å vurdere om det er verdt å gå videre.

Blir dere enige, må overføringen gjøres ordentlig. Få avtalen skriftlig, og sørg for at domenet faktisk flyttes til din registrar og står med din bedrift som abonnent. En muntlig avtale og et skjermbilde er ikke nok den dagen noe går galt.

De fleste bedrifter som opplever at drømmenavnet er tatt, ender med et navn som fungerer bedre enn det de først hadde tenkt på. Bransjen du er i har ofte et mønster kundene allerede søker etter, for eksempel tjeneste pluss sted, eller firmanavn pluss bydel.

Dette er verdt å sjekke før du bestemmer deg:

• Er navnet kort nok til å si i telefon uten å stave det tre ganger?
• Ligner det ikke for mye på en konkurrent?
• Fungerer det som e-postadresse også, ikke bare som nettadresse?
• Tåler det å stå på en bil og i en annonse?

Norske tegn er tillatt i .no-domener, men vær oppmerksom på at e-post og utenlandske tjenester ikke alltid håndterer æ, ø og å like godt. Skal navnet brukes i markedsføring utenfor Norge, er en variant uten norske tegn ofte tryggere. Kandidatene sjekker du raskt i Slik sjekker du om et domene er ledig.

Når du tar i bruk et nytt domene, må sertifikatet dekke det nye navnet. Ellers får besøkende advarsel i nettleseren og går videre til noen andre. Hva dette innebærer står i Hva er et SSL-sertifikat, og hvorfor trenger bedriften det?.

Kort oppsummert, i den rekkefølgen det er lurt å gjøre ting:

• Gjør et domeneoppslag og noter abonnent, registrar og registreringsdato.
• Sjekk at eget domene står på din bedrift, ikke på et byrå eller en tidligere leverandør.
• Finn ut om eieropplysningene er skjult, og kontakt eventuelt registraren for videresending.
• Bestem deg for om du vil kjøpe, vente eller bytte navn.
• Få en eventuell overføring skriftlig og bekreftet i registeret før du bygger noe på domenet.

Beslutningsregelen er enkel. Velg å kjøpe hvis navnet er en del av merkevaren din og du har budsjett til det. Velg å bytte navn hvis domenet er tatt av en aktiv aktør i samme bransje, eller hvis prisen er langt over det navnet er verdt for deg. Velg å vente bare hvis du har et godt midlertidig navn og tåler at det tar tid.

Trenger du hele bildet av domene, e-post og nettside samlet, er Domene og e-post for bedrifter: komplett guide et godt sted å begynne. Nettsaga samler nettside, Google Bedriftsprofil, oppføringer, omtaler, annonser og kundesystem på ett sted, og et norsk team i Oslo jobber med bedrifter i hele landet. Over 1 200 bedrifter har valgt Nettsaga, og kundene våre fikk 119 000 kundehenvendelser de siste 12 månedene, med 4,6 av 5 stjerner på Google fra 35 omtaler. Vil du se hvordan det fungerer i praksis, er første steg å booke en demo, og du kan også se hva tjenesten vår dekker for domene og e-post.