Markedsføringsloven: formålet og paragrafene 2, 6 og 7 forklart

Formålet med markedsføringsloven

Markedsføringsloven er loven om kontroll med markedsføring og avtalevilkår. Den setter rammer for hvordan næringsdrivende kan markedsføre varer og tjenester, og hvilke avtaler de kan inngå med forbrukere, både av hensyn til forbrukerne og til andre næringsdrivende. De fleste bestemmelsene gjelder markedsføring rettet mot forbrukere, men loven har også et eget kapittel om forholdet næringsdrivende imellom. En samlet oversikt over hva som gjelder for en vanlig bedriftsnettside finner du i guiden om regler for nettsider og netthandel.

Forbrukervernet er den ene bærebjelken. Loven retter seg mot salgsmetoder som ikke tar nok hensyn til at kjøp bør bygge på moden overveielse, og som gir forbrukeren uriktig eller utilstrekkelig informasjon, eller på annen måte utnytter mangel på kunnskap og erfaring. Kort sagt: kunden skal kunne ta en opplyst beslutning, ikke bli overrumplet.

Den andre bærebjelken er konkurransen bedrifter imellom. Kapittel 6 i loven handler om god forretningsskikk næringsdrivende imellom. Konkurranse skal skje på etterrettelig vis, ikke ved å villede om egne eller andres ytelser. Tenk deg to håndverkere i samme område, der den ene skriver at han er den eneste med en bestemt godkjenning, uten at det stemmer. Selv om ingen forbruker tar skade, er påstanden egnet til å vri konkurransen.

Paragraf 2: generalklausulen

Markedsføringsloven paragraf 2 kalles ofte generalklausulen. Den er en generell regel mot urimelig markedsføring overfor forbrukere, og den forbyr samtidig kjønnsdiskriminerende reklame. Fordi den er generelt utformet, fanger den opp tilfeller som ikke er beskrevet ord for ord i en annen bestemmelse.

Ved vurderingen legges det blant annet vekt på om markedsføringen krenker allmenne etikk- og moraloppfatninger, eller om det tas i bruk støtende virkemidler. Annonsøren og den som utformer reklamen, skal sørge for at reklamen ikke er i strid med likeverdet mellom kjønnene, og at den ikke utnytter det ene kjønns kropp eller gir inntrykk av en støtende eller nedsettende vurdering av kvinne eller mann.

Barn har et eget vern. Når markedsføring overfor barn vurderes etter paragraf 2, skal det blant annet legges vekt på om markedsføringen er egnet til å påvirke barn, og om den næringsdrivende kan forventes å forutse barns særlige sårbarhet. Det er forbudt å ta med direkte oppfordringer i reklame til barn om å kjøpe de annonserte ytelsene, eller om å overtale foreldre eller andre voksne til å kjøpe dem.

Generalklausulen er først og fremst en påminnelse om å lese markedsføringen med kundens øyne. Mer om samspillet mellom god skikk og konkrete brudd finner du i artikkelen om god skikk og eksempler på brudd.

Paragraf 6: urimelig handelspraksis

Markedsføringsloven paragraf 6 er inngangsporten til reglene om urimelig handelspraksis. Paragrafene 6 til 9 hører sammen og bygger på reglene om urimelig handelspraksis. Bestemmelsen gjelder det du faktisk gjør og sier i møte med kunden, ikke bare det som står i annonsen.

Vurderingen er konkret. En praksis er ikke urimelig bare fordi den inneholder et bestemt ord, men fordi den i sin sammenheng og etter en helhetsvurdering er egnet til å føre forbrukeren bak lyset. Samme formulering kan være grei i én sammenheng og problematisk i en annen. En rabattannonse for et begrenset parti er noe annet enn den samme teksten på en side der lagerstatusen aldri oppdateres.

I forskrift til loven finnes en svarteliste med 31 former for handelspraksis som er forbudt. To eksempler fra listen er å la være å merke annonser i redaksjonell form klart og tydelig, og å hevde at en forbruker har vunnet en premie i en konkurranse når dette ikke er tilfellet. Disse punktene er forbudt uten noen nærmere helhetsvurdering, og de er typiske feller for bedrifter som lager innhold og annonser selv.

Paragraf 7: villedende handlinger

Markedsføringsloven paragraf 7 gjelder villedende handlinger. Bestemmelsen gjennomfører artikkel 6 i direktivet om urimelig handelspraksis, og den er relevant når markedsføringen gir et uriktig bilde av en ytelse eller av hvem som står bak.

En handling er villedende dersom den i sin konkrete sammenheng og etter en helhetsvurdering fører til forveksling med en konkurrents ytelse, varemerke, handelsnavn eller andre kjennetegn, eller på annen måte gir et galt inntrykk. Også det du utelater, teller med i vurderingen. Nært beslektet er vernet mot etterligning av andres produkt.

For en lokal tjenestebedrift er de vanligste fallgruvene påstander som ikke kan dokumenteres. Formuleringer som billigst, garantert resultat, autorisert eller miljøvennlig krever at du faktisk kan vise til noe. En enkel regel er å skrive bare det du kan dokumentere med en faktura, en godkjenning eller en navngitt kilde.

Forbehold som gjemmes i liten skrift eller på en underside kunden ikke finner, hjelper lite. Er opplysningen avgjørende for kjøpet, skal den stå tydelig der kunden tar beslutningen.

Slik bruker du reglene i praksis

Lag en fast sjekk før noe publiseres: stemmer prisen med det som faktisk gjelder, er rabatten reell, er lagerstatus oppdatert, er det tydelig at dette er reklame, og kan påstandene dokumenteres hvis noen spør?

Direkte markedsføring har egne regler. Loven begrenser adgangen til markedsføring ved direkteadressert post, sms og telefon, og utgangspunktet er at mottakeren må ha samtykket på forhånd. Det gjelder også en liten nettbutikk som samler inn e-postadresser. Samtykke henger tett sammen med hvordan du setter opp informasjonskapsler og sporing.

Forbrukertilsynet fører tilsyn med loven og kan bringe saker inn for Markedsrådet, som avgjør dem. Du trenger ikke å kunne hver paragraf, men du bør kunne forklare hvorfor du har skrevet det du har skrevet. Nettsaga lager nettsider for små bedrifter der innhold, vilkår og samtykke er satt opp ryddig fra starten, og du kan book en demo for å se hvordan det ser ut.

Kort oppsummert

Formålet med markedsføringsloven er å beskytte forbrukerne og sikre redelig konkurranse. Paragraf 2 er generalklausulen, paragraf 6 er inngangsporten til reglene om urimelig handelspraksis, og paragraf 7 gjelder villedende handlinger.

For en liten bedrift handler det meste om to vaner: skriv bare det du kan dokumentere, og skjul aldri noe kunden trenger for å ta en opplyst beslutning.

Vanlige spørsmål

Hva er formålet med markedsføringsloven?

Loven skal beskytte forbrukerne mot urimelige salgsmetoder og avtalevilkår, og samtidig legge rammer for konkurransen næringsdrivende imellom. Den tar også hensyn til likestilling mellom kjønnene.

Hva sier markedsføringsloven paragraf 2?

Paragraf 2 er generalklausulen. Den forbyr urimelig markedsføring overfor forbrukere og kjønnsdiskriminerende reklame, og den har egne føringer for markedsføring overfor barn.

Hva er forskjellen på paragraf 6 og 7?

Paragraf 6 er inngangsporten til reglene om urimelig handelspraksis. Paragraf 7 gjelder villedende handlinger, altså markedsføring som gir et galt inntrykk, også når noe vesentlig er utelatt.

Hvem håndhever markedsføringsloven?

Forbrukertilsynet fører tilsyn med loven og kan bringe saker inn for Markedsrådet, som avgjør dem.

Gjelder markedsføringsloven også små bedrifter?

Ja. Loven gjelder handlinger og vilkår rettet mot forbrukere eller næringsdrivende her i landet, uavhengig av hvor stor virksomheten er.