Hopp til innholdet
Nettsaga

Domene til AS: slik velger du et domenenavn som fungerer

Skrevet av Nettsaga AS · Publisert 16. november 2026 · Domene og e-post

Domene og e-post

Domene til AS: slik velger du et domenenavn som fungerer

Et AS bør registrere domenet på selskapet med organisasjonsnummer som eier, velge et navn som er kort og lett å skrive, og legge e-posten på samme domene. Selve registreringen gjør dere hos en forhandler, etter at navnet er valgt og sjekket at det er ledig. Under går vi gjennom stegene, valgene og fallgruvene som koster tid og penger.

Steg 1: Avklar hva domenet skal brukes til

Domenet er adressen kundene skriver for å komme til nettsiden, og det som står etter krøllalfaen i e-postadressen. For et aksjeselskap er det mer enn en teknisk detalj. Det står på fakturaer, visittkort, skilt på bilen og i annonser, og det er det samme navnet kunden møter hver gang. Derfor bør dere bestemme tidlig om domenet skal bære merkenavnet, selskapsnavnet eller begge deler.

Noen som søker på «domene as», leter etter en leverandør som heter nettopp det. Denne artikkelen handler om noe annet: hvordan et AS velger domenenavn. Trenger dere hele bildet av domene, webhotell og e-post før dere begynner, finner dere det i Domene og e-post for bedrifter: komplett guide.

Steg 2: Velg et navn folk klarer å si og skrive

Det beste domenenavnet er kort, uten tall og uten bindestrek, og det kan sies høyt i telefonen uten å staves. Et firma som heter Nordvik Bygg AS, kommer langt med nordvikbygg.no. Legg merke til at domenet ikke trenger å inneholde «as», selv om selskapsnavnet gjør det. Kunden husker merkenavnet, ikke selskapsformen.

Test navnet mot tre spørsmål før dere går videre. Klarer en kunde å skrive det etter å ha hørt det én gang? Ser det ryddig ut i en e-postsignatur og på en faktura? Kolliderer det med et annet navn i samme bransje, slik at kundene blander dem? Svarer dere nei på det første spørsmålet, bør navnet forenkles før det registreres. Det er mye lettere å bytte navn før domenet er trykket opp på alt.

Steg 3: Velg endelse med omhu

Norid driver registeret for norske domenenavn, og .no er den endelsen norske kunder forventer når de skal finne en bedrift. Den signaliserer at dere hører til i Norge, og den er enkel å huske. .com er et godt supplement, særlig hvis dere vil beskytte navnet mot at andre registrerer det, eller hvis dere selger til kunder utenfor Norge. Har dere råd til begge, er det en forsikring, ikke en ekstra kostnad uten verdi.

Endelsen henger sammen med hvordan nettsiden og e-posten skal settes opp. I Kjøpe domene i Norge: slik registrerer du et .no-domene går vi gjennom hvordan du velger navn, finner en forhandler og bestiller, og hva du bør kontrollere etterpå.

Steg 4: Sjekk navnet før dere bestiller

Norid beskriver tre steg for å skaffe seg et domenenavn: velg domenenavn, finn forhandler og bestill hos forhandleren. Før dere bestiller, bør dere sjekke at navnet faktisk er ledig, og at det ikke er i bruk av en annen virksomhet i samme bransje. Søk på firmanavnet, se om noen driver virksomhet under et lignende navn, og vurder om navnet kan oppfattes som et varemerke som tilhører noen andre.

Et whois-oppslag viser hvem som står registrert som eier av et domene i dag, og når det eventuelt er registrert. Det er nyttig både når dere vurderer å kjøpe et navn fra noen, og når dere vil kontrollere egne domener. Hvem eier et domene? Slik bruker du whois viser hvordan du leser oppslaget.

Steg 5: Registrer domenet på bedriften, ikke på deg selv

Dette er den viktigste detaljen for et AS. Domenet skal stå på selskapet med organisasjonsnummer, ikke på daglig leder eller en ansatt privat. Da følger eierskapet selskapet hvis noen slutter, og dere slipper diskusjoner om hvem som egentlig eier adressen. Pass på at bedriften har tilgang til kontoen hos forhandleren, at fakturaen går til riktig mottaker, og at flere enn én person kan komme inn hvis nøkkelpersonen er borte.

Samtidig bør e-posten flyttes til domenet. En henvendelse som kommer fra en privat adresse uten domenenavn, gir et svakere inntrykk enn post@bedriftsnavn.no. E-posttjeneste for bedrift: slik velger du riktig tjeneste går gjennom alternativene som finnes, men vårt råd er å la Nettsaga sette opp domene og bedrifts-e-post som en del av den samme leveransen.

Fallgruver du bør unngå

De vanligste feilene vi ser hos små og mellomstore bedrifter:

  1. Navnet er så langt og sammensatt at kunden gir opp å skrive det.
  2. Bindestrek og tall gjør at kunder skriver feil adresse og havner hos noen andre.
  3. Domenet er registrert på en privatperson, ikke på selskapet.
  4. Ingen har kontroll på fornyelsen, og domenet faller bort.
  5. E-posten går fortsatt via en privat konto uten eget domene.
  6. Domenet matcher ikke merkenavnet, slik at kunden ikke skjønner at det er samme bedrift.

Når dere bør velge Nettsaga

Vårt råd er å velge Nettsaga når domenet skal henge sammen med nettside, e-post, Google Bedriftsprofil, oppføringer, omtaler og annonser, og når dere vil at hver henvendelse skal følges opp i stedet for å forsvinne i en innboks. Da får dere alt i én leveranse, ikke løse deler som må kobles sammen i ettertid. Nettsaga har kontor i Kirkegata 15 i Oslo og jobber med bedrifter i hele Norge. Over 1 200 bedrifter har valgt oss, og kundene våre fikk 119 000 kundehenvendelser de siste 12 månedene.

Vi samler nettside, Google Bedriftsprofil, oppføringer, omtaler, annonser og et kundesystem som følger opp hver henvendelse. Se domene for bedrifter for hva vi kan gjøre med domene og e-post, eller book en demo for å se hvordan delene henger sammen. Hva det koster avhenger av hva dere trenger, og dere får alltid et skriftlig tilbud.

Vanlige spørsmål

Bør et AS velge .no eller .com?

For norske kunder er .no det mest forventede valget, og det viser at bedriften hører til i Norge. .com kan registreres i tillegg for å beskytte navnet og for å ha en adresse mot utlandet. Har dere bare plass til ett domene i markedsføringen, velg .no og bruk det konsekvent.

Kan vi ha «as» i domenenavnet?

Det går an, men det er sjelden nødvendig. Kunden husker merkenavnet, ikke selskapsformen, og et kortere navn uten «as» er lettere å skrive og si. Unntaket er hvis selskapsnavnet uten «as» er opptatt eller lett kan forveksles med en annen virksomhet.

Hvem bør eie domenet i et aksjeselskap?

Selskapet bør stå som eier, med organisasjonsnummer registrert hos forhandleren. Da følger domenet bedriften ved bytte av daglig leder eller ansatte, og dere unngår spørsmål om hvem som eier adressen hvis en person slutter.

Hva skjer hvis vi glemmer å fornye domenet?

Domenet kan bli utilgjengelig, nettsiden og e-posten slutter å virke, og adressen kan bli tilgjengelig for andre. Sett påminnelse på fornyelsen, og sørg for at fakturaen går til en adresse noen faktisk leser. Ha gjerne en fast person med ansvar for domenet og e-posten.

Hva koster det å registrere et domene?

Prisen avhenger av hvilken endelse dere velger, hvilken forhandler dere bruker, og om dere også skal ha webhotell og e-post. Sjekk prissiden til den enkelte leverandøren for gjeldende priser, og be om et skriftlig tilbud før dere bestiller.

Relaterte artikler