Squarespace eller Webflow: slik velger du

Squarespace starter deg inne i en mal. Alt du bygger lever innenfor det malen tillater. Innenfor den rammen ser det bra ut med lite innsats, men utenfor rammen begynner du å forhandle med malen, og da koster hver justering tid.

Webflow er et visuelt utviklingsverktøy. Du setter opp seksjoner, gjenbrukbare komponenter og egne innholdstyper selv, og kan styre hvert element ned til detaljnivå uten å skrive kode. Plattformen håndterer hosting, sikkerhet og ytelse, men ansvaret for struktur, innhold og oppfølging ligger fortsatt hos deg som eier siden.

Den praktiske konsekvensen handler om hvem som redigerer siden etter lansering. Er det deg, og du ikke er designer, er malens rammer en fordel. Er det et byrå eller en designkyndig person, er de samme rammene en begrensning. Vil du først kartlegge hva siden faktisk skal inneholde, er guiden til en nettside for bedrift et godt utgangspunkt.

Squarespace er laget for noen uten designbakgrunn. Du velger en mal, bytter tekst og bilder, drar seksjoner på plass og publiserer. Plattformen tar seg av hosting og sikkerhet, og du får verktøy for blant annet omdirigeringer og import av innhold fra andre systemer.

Typisk god bruk er tjenestebedrifter, håndverkere, konsulenter, porteføljer, enkle blogger og små butikker. Kravet er at strukturen er enkel og at ingen på teamet ønsker å tenke på hvordan siden er bygget. Da er ferdige maler en fordel, ikke en begrensning.

Svakheten dukker opp når du vil noe malen ikke er laget for: avansert animasjon, sammensatte innholdstyper eller et design som skal følge en profil helt presist. Da blir resultatet et kompromiss, og kompromisset koster mer enn det ser ut som i starten. Vil du sammenligne med en annen malbasert løsning, har vi også sett på Squarespace mot Wix.

Webflow er laget av designere for designere og nettbyråer. Du kan tilpasse hvert element, bygge egne komponenter og sette opp et innholdssystem der redaktørene fyller inn felt, ikke pusler med layout. Metadata for innholdstyper kan hentes fra feltene du definerer, noe som gjør søkearbeidet mer forutsigbart når siden vokser.

Dette er riktig valg når designet er en del av produktet, når siden har flere innholdstyper, eller når et team eller byrå skal bygge videre på den. Samtidig flytter du ikke ansvaret over på plattformen: den som bygger siden, må også kunne vedlikeholde den, og den kompetansen må enten finnes internt eller kjøpes inn.

Fallgruven er at Webflow ofte er mer enn en liten bedrift trenger. Trenger du bare en informasjonsside med kontaktskjema, blir oppsettet unødvendig tungt. Læringskurven undervurderes også jevnlig: regn med flere dager med opplæring før du er produktiv, ikke en ettermiddag. Vil du ha bakgrunnen grundig forklart, les om hva Webflow er og hvem det passer for.

Still disse spørsmålene før du ser på funksjonslister. De sier mer enn en oversikt over hvilke finesser verktøyet har:

• Hvem skal oppdatere siden etter lansering, og hvor komfortabel er den personen med et designverktøy?
• Hvor mange typer innhold skal siden håndtere, for eksempel tjenester, prosjekter, referanser, stillinger og blogg?
• Hvor presist må designet følge den visuelle profilen, og hvor mye kan en mal styre?
• Skal siden utvides senere med nye maler og seksjoner laget av noen andre enn deg?
• Har du, eller kan du kjøpe inn, noen som vedlikeholder strukturen over tid?

Svarer du «en person uten designbakgrunn» på det første og «få innholdstyper» på det andre, peker svarene mot Squarespace. Svarer du «et team eller et byrå» og «mange innholdstyper med egne felt», peker de mot Webflow.

Det er også verdt å merke seg at mange opplever læringskurven som den største overraskelsen, ikke selve prisen. Test verktøyet selv i noen timer før du bestemmer deg, og la den personen som faktisk skal gjøre jobben, gjøre testen.

En enkel regel som dekker de fleste tilfeller:

• Velg Squarespace hvis du vil ha en ferdig struktur, et pent utgangspunkt og minimalt med opplæring, og hvis ingen på teamet vil tenke på hvordan siden er bygget.
• Velg Webflow hvis designet må være nøyaktig, innholdet har flere typer, og noen med kompetanse skal vedlikeholde og utvide siden.
• Se bredere enn disse to hvis du trenger mange integrasjoner og funksjoner utover en nettside.

Den vanligste feilvurderingen er å velge Webflow fordi det er kraftigst. Kraft er bare en fordel hvis noen faktisk bruker den, ellers betaler du med tid og vedlikehold for muligheter du ikke tar i bruk.

Den motsatte feilen er å velge Squarespace når siden skal ha et eget innholdssystem med flere redaktører og faste felt. Da ender du opp med manuelt arbeid hver gang noe skal oppdateres.

Disse går igjen, uavhengig av hvilken plattform bedriften ender på:

• Å velge verktøy før innholdet er kartlagt. Skriv sidestrukturen og hva hver side skal svare på, først.
• Å glemme hvem som skal gjøre endringene om seks måneder, når den som bygde siden har fått andre oppgaver.
• Å regne med at en mal kan strekkes langt uten at det koster tid. Det gjør den sjelden.
• Å underestimere læringskurven i Webflow, også for folk som er vant til designverktøy.
• Å glemme at flytting mellom plattformer koster tid og penger, uansett hvilken vei du flytter.

En annen vanlig tabbe er å behandle plattformvalget som et teknisk spørsmål. Det er i praksis et spørsmål om arbeidsflyt: hvem som lager, hvem som godkjenner og hvem som oppdaterer. Ingen av verktøyene gir deg synlighet i Google av seg selv, den kommer fra innhold, struktur og oppfølging over tid.

Vil du se hvordan Webflow står seg mot en annen vanlig løsning basert på WordPress, har vi sammenlignet Webflow mot Elementor.

Prisen styres av omfang, ikke av plattformnavnet alene. En nettside kan ligge et sted mellom rundt 10 000 og 250 000 kroner, avhengig av antall sider, design, hvor mye innhold som skal produseres, og hvilke integrasjoner som må på plass.

I tillegg kommer abonnementet hos plattformen. Sjekk prisen på leverandørens eget nettsted, og merk at den kan endres. Webflow krever i tillegg kompetanse, enten internt eller innleid, og den kostnaden er ofte større enn selve abonnementet det første året.

En fornuftig rekkefølge er: kartlegg innhold og ansvar, test begge verktøyene i noen timer, og ta først deretter stilling til plattform og budsjett. Skal du selge varer, bør du også se Shopify, Wix og Squarespace side om side før du låser deg.

Nettsaga lager nettsider og nettbutikker for små og mellomstore bedrifter i hele Norge, med et norsk team i Oslo som tar ansvar for hele leveransen. Vi har 4,6 av 5 stjerner på Google fra 35 omtaler, og over 1 200 bedrifter har valgt Nettsaga. Kundene våre fikk 119 000 kundehenvendelser de siste 12 månedene, og du får alt på ett sted: nettside, Google Bedriftsprofil, oppføringer, omtaler, annonser og kundesystem. Vil du se hvordan det ser ut for din bedrift, er første steg å booke en demo.

En mal eller byggeklosser løser mye, men du beholder selv ansvaret for innhold, struktur, oppfølging og synlighet, og det er der de fleste prosjekter stopper. Vil du ha et resultat uten å bruke kveldene på verktøyet, er en profesjonelt laget nettside fra Nettsaga alternativet, med tjenesten vår som utgangspunkt.