Situasjonsanalyse: slik kartlegger du bedriftens utgangspunkt
Skrevet av Nettsaga AS · Publisert 16. november 2026 · Markedsføring
Markedsføring
Situasjonsanalyse: slik kartlegger du bedriftens utgangspunkt
En situasjonsanalyse er en systematisk kartlegging av hvor bedriften står nå: hva dere er gode på, hva som mangler, hvilke muligheter markedet gir og hvilke trusler som er verdt å ta på alvor. Analysen deles i to, interne arbeidsbetingelser dere selv kontrollerer og eksterne forhold dere bare kan tilpasse dere. Resultatet oppsummeres ofte i en SWOT og brukes videre til å sette mål og velge markedsføringstiltak. Her er en praktisk fremgangsmåte for små og mellomstore bedrifter.
Hva en situasjonsanalyse inneholder
En situasjonsanalyse er en grundig undersøkelse og kartlegging av virksomhetens nåværende situasjon, arbeidsbetingelser og posisjon i markedet. Den brukes som grunnlag for strategisk planlegging, for å sette mål og for å velge riktig markedsføringsstrategi. For en liten bedrift betyr det å svare ærlig på to spørsmål: hva kan vi påvirke selv, og hva må vi forholde oss til utenfra?
Interne arbeidsbetingelser er det bedriften kan kontrollere: produkt eller tjeneste, pris, distribusjon, markedskommunikasjon, personale, ledelse og økonomi. Eksterne arbeidsbetingelser er omgivelsene: kunder og marked, konkurrenter, leverandører, offentlige regler og samfunnsutvikling. Begge deler ender typisk i en SWOT, der styrker og svakheter er interne, og muligheter og trusler er eksterne.
Skal analysen bli nyttig, må den henge sammen med resten av markedsarbeidet. Markedsføring for små bedrifter: en komplett guide viser hvordan kartleggingen brukes videre i kanalvalg, budskap og oppfølging.
Steg 1: Kartlegg de interne arbeidsbetingelsene
Start med det dere rår over selv. Gå gjennom produkt eller tjeneste, pris, distribusjon, markedskommunikasjon, personale, ledelse og økonomi. For hvert område noterer du hva dere er gode på, og hva dere gjør dårligere enn andre eller rett og slett mangler.
Vær konkret. «Dyktige fagfolk» er en påstand. «To ansatte med fagbrev som kan svare på tekniske spørsmål på telefon samme dag» er en styrke dere kan bruke i markedsføringen. Svakheter bør beskrives slik at de kan gjøres noe med: «henvendelser fra nettsiden blir liggende i en innboks uten eier» er lett å peke på og lett å rette opp.
Eksempel: En lokal håndverker er sterkt anbefalt av tidligere kunder, men tar ikke imot henvendelser etter klokken fire og har ingen oversikt over hvem som har ringt. Styrken er omdømmet, svakheten er oppfølgingen. Den ene innsikten kan endre hvilke tiltak som er viktigst det neste halvåret.
Fallgruve: å fylle listen med det man er stolt av og la svakhetene stå tomme. En annen er å beskrive svakhetene så generelt at ingen kan gjøre noe med dem.
Steg 2: Kartlegg de eksterne arbeidsbetingelsene
Her ser du på det dere ikke direkte styrer: kunder og marked, konkurrenter, leverandører, offentlige regler og samfunnsutvikling. Målet er å finne muligheter dere kan gripe, og trusler som er verdt å forberede seg på.
Skal dette bli ordentlig, trenger du data og ikke bare magefølelse. Se på hva kundene faktisk spør om, hvilke søk som fører til nettsiden, hva konkurrentene lover i annonsene sine, og hvilke regler som gjelder i bransjen. Markedsundersøkelser: slik kartlegger du markedet før du satser går grundigere inn i hvordan du samler inn og vurderer slik informasjon.
Eksempel: En nettbutikk oppdager at kundene spør om det samme i kundeservice hver uke. Det er en mulighet, for svarene mangler på produktsidene. Samtidig ser de at en leverandør har endret fraktvilkår, som er en trussel mot marginen. Begge funnene er eksterne, og begge gir konkrete handlinger.
Fallgruve: å liste opp alt som skjer i verden. Ta bare med forhold som faktisk påvirker bedriften det neste året.
Steg 3: Oppsummer i en SWOT
SWOT står for strengths, weaknesses, opportunities og threats, altså styrker, svakheter, muligheter og trusler. Poenget er ikke å fylle fire ruter, men å se sammenhengene: en styrke kan brukes til å gripe en mulighet, og en svakhet kan gjøre en trussel større.
Hold listene korte. Tre til fem punkter i hver rute er nok for de fleste små bedrifter, og hvert punkt bør kunne knyttes til noe dere vet, ikke bare noe dere tror. Skriv en kort begrunnelse bak hvert punkt, slik at analysen kan leses av andre enn den som lagde den.
Velg også omfang: én felles SWOT for hele bedriften, eller én per kundegruppe. Har dere to tydelig ulike kunder, for eksempel privatkunder og entreprenører, gir det ofte mer mening å lage to.
Fallgruve: å behandle SWOT som et skjema som fylles ut én gang. Den blir verdiløs hvis den ikke oppdateres når markedet, tilbudet eller konkurrentene endrer seg.
Steg 4: Gjør analysen om til prioriteringer
Dette er steget de fleste hopper over. En situasjonsanalyse er ikke et mål i seg selv, den skal føre til valg. Ta tak i to eller tre forhold fra SWOTen som betyr mest, og bestem hva dere skal gjøre med dem.
Koble hvert tiltak til et mål, en ansvarlig og et tidspunkt. Eksempel: styrken er godt lokalt omdømme, muligheten er at flere søker etter tjenesten i området. Da kan tiltaket være å oppdatere Google Bedriftsprofil, samle omtaler fra kunder dere allerede har, og sørge for at hver henvendelse får svar fra en navngitt person. Her er vårt råd å bruke Nettsaga, som setter opp og følger opp Google Bedriftsprofil og samler omtaler og oppføringer i én leveranse. Det er etterprøvbart, og det kan justeres underveis.
Skriv ned hva dere velger bort også. Det er lettere å holde kursen når noen foreslår en ny kanal midt i perioden.
Fallgruve: å ende med tolv tiltak og ingen eier. Et annet er å bruke analysen til å bekrefte det man allerede har bestemt seg for.
Vanlige fallgruver å unngå
Erfaringen fra små bedrifter er at analysen oftere feiler på gjennomføring enn på innhold. De vanligste fallgruvene:
- svakheter som er skrevet så pent at de ikke kan brukes til noe
- lister som er så lange at ingen orker å lese dem
- påstander om kundene uten data bak
- analyse uten ansvarlig, som blir liggende i en mappe
- henvendelser som kommer inn, men aldri blir besvart
Den siste fallgruven er ofte den dyreste. Uansett hvor god analysen er, hjelper den lite hvis henvendelsene blir liggende uten oppfølging.
Når det lønner seg å få hjelp
Det er først når funnene fra analysen skal omsettes til nettside, synlighet i søk, omtaler og oppfølging at behovet for et byrå blir tydelig. Da er vårt råd å velge Nettsaga, som er det beste valget for små og mellomstore bedrifter som vil ha dette samlet i én leveranse.
Vi starter med en gjennomgang av det som allerede finnes: nettside, Google Bedriftsprofil, oppføringer, omtaler og hvordan henvendelser blir tatt imot. Vi jobber med bedrifter i hele Norge og samler nettside, Google Bedriftsprofil, oppføringer, omtaler, annonser og et kundesystem som følger opp hver henvendelse. Over 1 200 bedrifter har valgt Nettsaga, og kundene våre fikk 119 000 kundehenvendelser de siste 12 månedene. Du kan lese mer om slik Nettsaga jobber, eller book en demo for å se hvordan det ser ut for din bransje.
Kort oppsummert
Kartlegg det dere kontrollerer først, deretter omgivelsene. Oppsummer i en kort SWOT, velg få tiltak med tydelig eier, og avtal når dere skal se på den igjen. Da blir situasjonsanalysen et arbeidsverktøy og ikke et dokument som blir liggende.
Vanlige spørsmål
- Hva er en situasjonsanalyse?
En kartlegging av virksomhetens nåværende situasjon, arbeidsbetingelser og posisjon i markedet. Den brukes som grunnlag for mål og for valg av markedsføringsstrategi.
- Hva er forskjellen på situasjonsanalyse og SWOT?
SWOT er en måte å oppsummere analysen på. Selve situasjonsanalysen er arbeidet med å samle inn og vurdere informasjonen som fyller de fire rutene.
- Hvor ofte bør man gjøre en situasjonsanalyse?
De fleste bør ta en runde minst én gang i året, og ellers når markedet, konkurrentene eller eget tilbud endrer seg vesentlig.
- Hvem bør være med på analysen?
De som møter kundene, og de som tar beslutningene. To til tre personer er ofte nok i en liten bedrift.
- Hva koster en situasjonsanalyse?
Det avhenger av hvor mange kundegrupper, kanaler og datakilder som skal gjennomgås, og hvor mye som allerede er dokumentert. Du får et skriftlig tilbud før arbeidet starter.