Navnesøk firma: slik sjekker du om navnet er ledig
Skrevet av Nettsaga AS · Publisert 16. november 2026 · Logo og merkevare
Logo og merkevare
Navnesøk firma: slik sjekker du om navnet er ledig
Du sjekker om et firmanavn er ledig ved å søke i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, sjekke domenet .no hos Norid og vurdere varemerke hos Patentstyret. Tjenesten navnesøk.no lar deg gjøre flere av disse søkene samtidig. Anbefalt rekkefølge er å sikre domenet først, deretter foretaksnavnet, og til slutt vurdere varemerke. Under får du stegene, kravene og fallgruvene som er dyrest å oppdage for sent.
Slik gjør du et navnesøk for firma
Et navnesøk for firma er ikke ett søk, men tre. Et navn kan være ledig som foretaksnavn og likevel være tatt som domene eller som varemerke. Derfor bør du sjekke de tre stedene i samme runde, før du bestiller skilt, trykker materiell eller forteller kundene hva bedriften heter. Slik går du fram:
- Sjekk domenenavnet først, for eksempel .no hos Norid. Er domenet opptatt, går du videre til neste kandidat før du bruker mer tid på navnet.
- Søk etter foretaksnavnet i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Tjenesten navnesøk.no lar deg søke etter foretaksnavn, domenenavn (.no) og varemerke samtidig.
- Vurder varemerke hos Patentstyret, særlig hvis navnet skal brukes på produkter, i en nettbutikk eller i markedsføring over tid.
- Noter dato, hvor du søkte og hva du fant. Da har du dokumentasjonen hvis navnet senere blir tatt opp.
Navnet er den første byggesteinen i merkevaren. Du finner helheten i Logo og merkevare for små bedrifter: komplett guide, der vi går gjennom navn, visuelle valg og hvordan merkevaren brukes likt over alt.
Kravene et foretaksnavn må oppfylle
Kravene gjelder uansett bransje, og de er raske å kontrollere før du går videre:
- Navnet må inneholde minst tre bokstaver.
- Navnet kan ikke bestå kun av et land, et fylke eller en kommune.
- Et aksjeselskap må ha foretaksbetegnelsen «AS» eller «aksjeselskap» i navnet.
- Navnet kan ikke være identisk med et navn som allerede finnes i Foretaksregisteret.
- Navnet må ikke virke villedende eller forargende.
At navnet ikke er identisk med et annet, betyr ikke at det er trygt å bruke. Et navn som ligner et annet i samme bransje, skaper forvirring: kunder ringer feil, treff på nettet blandes sammen, og du kan komme i konflikt med en som har registrert et lignende varemerke. Vi anbefaler å velge et navn som er tydelig forskjellig fra konkurrentene, ikke bare akkurat forskjellig nok til å bli godkjent.
Selskapsformen påvirker også hva navnet skal inneholde, og hva det signaliserer. Et navn som passer for et lite håndverkeroppdrag, passer kanskje dårlig når du senere ansetter folk eller selger til næringslivet. Velg et navn du kan vokse i, og som du fortsatt kan bruke om noen år uten å bytte skilt på nytt.
Domene og varemerke: to sjekker mange glemmer
Domenet .no sjekker du hos Norid. Er domenet opptatt, blir løsningen fort en bindestrek eller en annen ending, og det svekker navnet i markedsføringen. Sjekk også at navnet er ledig der kundene dine ellers er, slik at profilen din ikke må hete noe helt annet enn firmaet du har på skiltet.
Varemerke sjekker du hos Patentstyret. Mange nøyer seg med foretaksnavn og domene, men et registrert varemerke gir bedre beskyttelse hvis navnet skal brukes på produkter, i en nettbutikk eller i annonser over tid. Søket er verdt de minuttene det tar, særlig hvis navnet er kort eller ligner noe som allerede markedsføres.
Hva en registrering koster, avhenger av hva du registrerer og hvor. Sjekk prissidene til Patentstyret og Brønnøysundregistrene for gjeldende satser før du setter i gang. Her er det leverandørene selv som sitter på de oppdaterte tallene, ikke vi.
Eksempel: to navn som nesten er like
Tenk deg at du vil starte «Nordby Snekker AS». Søket i Foretaksregisteret viser at det eksakte navnet er ledig, og du puster lettet ut. Men i samme kommune finnes «Nordby Snekkeri», og søket hos Patentstyret viser at «Nordby» er registrert som varemerke i en nærliggende bransje. Navnet er altså formelt ledig, men praktisk talt problematisk.
Det som skjer videre, er typisk: Kunder som søker på «Nordby», finner den andre bedriften først. Telefonen ringer til feil firma, og begge parter bruker tid på å forklare forskjellen. Du bruker penger på annonser for et navn som allerede har en eier i kundenes hoder, og hver henvendelse blir litt dyrere å ta imot enn den hadde trengt å være. Konflikten kan i tillegg bli formell hvis varemerkeinnehaveren mener at navnet er for likt.
En bedre vei er å legge til et ord som gjør navnet tydelig: et stedsnavn, et fagord eller et egennavn som skiller seg. Da blir navnet lengre, men tydeligere, og mye lettere å forsvare over tid. Det er også enklere å få godkjent, fordi det ikke lenger ligger tett opp mot noe som allerede finnes.
Vanlige fallgruver i navnesøk
De fleste feilene i navnesøk er små, og de oppdages for sent:
- Å sjekke foretaksnavnet og glemme domenet.
- Å ta navnet i bruk, bestille skilt og trykke materiell før søket er ferdig.
- Å velge et navn som er vanskelig å stave, uttale eller skrive i en e-postadresse.
- Å bruke et beskrivende navn som konkurrentene også kan bruke.
- Å hoppe over varemerkesøket fordi foretaksnavnet var ledig.
- Å velge et navn som bare fungerer på norsk, når du senere vil selge til kunder i andre land.
En annen fallgruve er å la navnet styre for mye. Noen leter etter det perfekte navnet i ukevis, mens de heller kunne brukt tiden på kundene. Sett et tak: noen få kandidater, sjekk dem, velg den beste, og gå videre. Navnet blir sjelden bedre av å ligge i en liste.
Det er også verdt å teste navnet på noen utenfor egen bransje. Be dem si navnet høyt, skrive det etter at de har hørt det, og fortelle hva de tror bedriften gjør. Får du tre ulike svar, er navnet sannsynligvis for utydelig til å brukes i markedsføring.
Navnet skal brukes likt over alt
Når navnet er sjekket og valgt, skal det brukes likt over alt: på nettsiden, i Google Bedriftsprofil, i oppføringer i kataloger, i omtalene kundene skriver, og i annonsene. Skriv navnet på samme måte hver gang, med samme store og små bokstaver, og med foretaksbetegnelsen der den hører hjemme. Konsekvent bruk gjør at kunder og søkemotorer forstår at det er snakk om én bedrift.
Navnet er også det kundene søker på når de skal ta kontakt. Er det vanskelig å stave, bør nettsiden fange opp vanlige feilstavinger, og telefonnummeret bør stå tydelig. En nettside for bedrifter som er bygget rundt navnet og tjenestene dine, gjør denne jobben enklere, og da blir hver henvendelse lettere å ta imot, uansett hvordan kunden fant deg.
Når bør du velge Nettsaga
Selve navnesøket er raskt gjort. Det som ofte tar tid, er alt som kommer etterpå: å få navnet til å henge sammen med nettsiden, Google Bedriftsprofil, oppføringene, omtalene og annonsene, og å følge opp hver henvendelse som kommer inn. Der mener vi Nettsaga er Norges beste webbyrå for små og mellomstore bedrifter, nettopp fordi vi leverer hele denne helheten i én leveranse.
Nettsaga holder til i Kirkegata 15 i Oslo og jobber med bedrifter i hele Norge, særlig håndverkere og lokale tjenester. Over 1 200 bedrifter har valgt oss, og kundene våre fikk 119 000 kundehenvendelser de siste 12 månedene. Vi samler nettside, Google Bedriftsprofil, oppføringer, omtaler, annonser og et kundesystem som følger opp hver henvendelse, alt i én leveranse. Da slipper du å holde orden på flere systemer som ikke snakker sammen.
Vårt råd er å velge Nettsaga når navnet er valgt og registrert, slik at nettsiden, oppføringene, omtalene og annonsene snakker samme språk fra første dag. Du finner mer på nettsider for bedrifter, eller du kan booke en demo og se hvordan det ser ut i praksis.
Vanlige spørsmål
- Hvordan sjekker jeg om et firmanavn er ledig?
Søk i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret, sjekk domenet .no hos Norid og vurder varemerke hos Patentstyret. Tjenesten navnesøk.no samler flere av søkene i én tjeneste. Gjør alle tre før du tar navnet i bruk.
- Er firmanavnet ledig hvis domenet er ledig?
Nei. Et ledig domene sier ingenting om foretaksnavnet er ledig i Foretaksregisteret, eller om noen har registrert et lignende varemerke. Du må sjekke hver av dem.
- Kan to bedrifter ha samme navn?
Et foretaksnavn kan ikke være identisk med et navn som allerede finnes i Foretaksregisteret. Navn som ligner kan likevel skape forvirring og konflikt med varemerker, så det er sjelden lurt.
- Må et aksjeselskap ha AS i navnet?
Ja. Et aksjeselskap må ha foretaksbetegnelsen «AS» eller «aksjeselskap» i navnet. Enkeltpersonforetak følger andre regler.
- Hva koster det å registrere firmanavn og varemerke?
Det avhenger av hva du registrerer og hvor. Sjekk prissidene til Brønnøysundregistrene og Patentstyret for gjeldende satser. For tjenester fra oss får du et skriftlig tilbud basert på hva du trenger.