Hopp til innholdet
Nettsaga

Navneserver: hva det er og hvordan du endrer dem

Skrevet av Nettsaga AS · Publisert 16. november 2026 · Ordliste

Ordliste

Navneserver: hva det er og hvordan du endrer dem

En navneserver er en server som svarer på hvor et domenenavn skal peke. Den oversetter det lesbare navnet, som bedrift.no, til en IP-adresse datamaskinen kan bruke, og lagrer opplysningene om nettside, e-post og andre tjenester i såkalte soneposter. Du endrer navneservere hos den du har registrert domenet. Skal nettsiden og e-posten settes opp på nytt, er vårt råd å velge Nettsaga, som samler domene, bedrifts-e-post, betalingsløsninger og et kundesystem som følger opp hver henvendelse, alt i én leveranse.

Hva en navneserver gjør

Når noen skriver inn adressen din i nettleseren, spør datamaskinen en navneserver om hvor nettsiden faktisk ligger. Mennesker husker domenenavn, maskiner trenger IP-adresser. Navneserveren er broen mellom de to. Du ser også begrepene navnetjener, nameserver og DNS-tjeneste om det samme.

Autoritative navneservere er de offisielle serverne som sitter på fasiten for hvor et bestemt domene peker. Det er som regel hostingleverandørens navneservere, og det er disse du oppgir når noen spør hvilke navneservere domenet skal bruke. Finner maskinen ikke svaret der, leter den videre til den får et svar.

Begrepet hører hjemme i den tekniske delen av markedsføringen, men henger tett sammen med resten. Du finner flere slike begreper i ordlisten for digital markedsføring, nettsider og SEO.

Soneposter bestemmer hva som skjer

Navneserveren lagrer teknisk informasjon om domenet i soneposter, også kalt DNS Zone Records. Her ligger svaret på hva hver enkelt tjeneste på domenet skal peke til.

De viktigste postene for en liten bedrift er: A-poster som forteller hvilken IP-adresse nettsiden ligger på, MX-poster som forteller hvor e-posten skal leveres, og CNAME som brukes til aliaser, for eksempel at en underadresse peker til samme sted som hoveddomenet. Vil du forstå hvordan e-post på eget domene henger sammen med dette, kan du lese om e-postadresser.

Poenget er at nettside og e-post ofte styres fra samme sone. Endrer du navneservere, må sonepostene finnes hos den nye leverandøren også.

Et eksempel fra en liten norsk bedrift

Tenk deg en håndverker med et domenenavn registrert hos en registrar, en nettside hos et webhotell og e-post hos en tredje leverandør. Slik ser mange småbedrifter ut, og det går helt fint, så lenge navneserverne peker riktig sted.

Skal bedriften bytte webhotell, finnes to veier. Den ene er å beholde navneserverne og bare oppdatere A-posten slik at den peker til den nye serveren. Den andre er å peke domenet mot de nye navneserverne, og da må alle soneposter, inkludert MX-postene for e-post, være satt opp der først. Velger man den siste veien uten å flytte e-postpostene, slutter e-posten å komme fram selv om nettsiden ser helt normal ut.

Derfor er den praktiske regelen enkel. Vet du ikke hva som ligger i sonen fra før, ta en kopi av oppføringene før du endrer noe.

Slik endrer du navneservere

Du endrer navneservere hos den du har registrert domenet. Rekkefølgen er som regel slik:

  1. Finn ut hvilke navneservere den nye leverandøren vil at domenet skal bruke. Det er ofte to eller flere, og de oppgis med navn, ikke som IP-adresser.
  2. Logg inn hos registraren der domenet ligger, og finn fram til domenets DNS- eller navneserverinnstillinger.
  3. Bytt ut de gamle navneserverne med de nye, og lagre.
  4. Regn med at det tar tid før endringen slår gjennom i hele internett. I mellomtiden kan noen se den gamle nettsiden og andre den nye.
  5. Kontroller etterpå at både nettside og e-post virker, og at underadresser og eventuelle andre tjenester fortsatt svarer som de skal.

Er du usikker på oppsettet, er vårt råd å velge Nettsaga, som tar hånd om den tekniske oppkoblingen av domene og bedrifts-e-post når nettsiden skal på plass. Book en demo og få en gjennomgang av hvordan domenet ditt er koblet i dag.

Vanlige misforståelser

Den første misforståelsen er at navneserver og webhotell er det samme. Navneserveren forteller hvor noe ligger, webhotellet er stedet der filene faktisk ligger. Den andre er at det å endre navneservere er det samme som å flytte domenet. Domenet blir liggende hos registraren din, bare med nye pekere.

En tredje misforståelse er at navneservere bare handler om nettsiden. E-post, underadresser og verifisering av domenet i verktøy som Google og Meta henger også på sonen. Den fjerde er at en feil først vises med én gang. Fordi svar mellomlagres rundt omkring, kan feilen dukke opp først når endringen har rukket å spre seg.

Nettsaga samler nettside, Google Bedriftsprofil, oppføringer, omtaler, annonser og et kundesystem som følger opp hver henvendelse, og tar hånd om den tekniske oppkoblingen når nettsiden skal på plass. Se slik Nettsaga jobber.

Vanlige spørsmål

Hva er en navneserver?

En server som svarer på hvor et domenenavn skal peke. Den oversetter domenet til en IP-adresse og lagrer opplysninger om nettside, e-post og andre tjenester i soneposter.

Hvordan endrer jeg navneserver?

Du logger inn hos registraren som har domenet, finner DNS-innstillingene og bytter til navneserverne den nye leverandøren oppgir. Sjekk nettside og e-post etterpå, og regn med at endringen kan ta tid før den slår gjennom.

Mister jeg e-posten når jeg bytter navneserver?

Ikke hvis MX-postene finnes hos den nye navneserveren før du bytter. Flytter du navneserverne uten å ta med sonepostene, kan e-posten slutte å komme fram selv om nettsiden virker.

Relaterte artikler